St. Olavsloppet 2004, 7-10 juli 2004

Av Per Inge Østmoen

Bøler IF deltok ikke i 2003, og derfor var det med stor motivasjon og alvorlige hensikter at laget vårt reiste til Östersund den sjette juli. SK Vidar, som flere år på rad hadde vunnet herrenes konkurranseklasse med til dels solid margin, stilte ikke i år 2004, men det bør ikke ta glansen fra Bølers utmerkede sportslige prestasjon - en tredjeplass med tiden 19.52.49, et resultat ingen i Bøler-gjengen kunne si seg misfornøyd med. Spesielt ikke med tanke på at antallet deltakende lag i år var hele 171. Det var også gledelig at Bølers langdistanseløpere gjorde seg bemerket ikke bare med sine idrettslige bragder, men dertil høstet anerkjennelse blant konkurrentene for sin sportslige opptreden under etappene. Når man blir med på en slik idrettsfest heier man naturligvis på sine argeste konkurrenter, ikke sant?

Bølers deltakere

Følgende Bøler-løpere og støtteapparat deltok i St. Olavsloppet 2004:

1. Ask, Kjetil
2. Berg, Trond Olav
3. Bruun, Hermann
4. Hole, Dag Arne
5. Kildebo, Hans Petter 
6. Lome, Jarle
7. Nordset, Per Iver
8. Næss, Ole Jakob
9. Reitan, Trygve
10. Tollefsen, Børre
11. Tronbøl, Morten
12. Trøhaugen, Leif André
13. Valstad, Keino

Lagleder: Jan Erik Moe
Ledsager og tidtager: Trond Hval
Fotograf og tekstforfatter: Per Inge Østmoen

Lagoppstillingen under løpet:

Ankomsten til Östersund

Starten på storløpet

I alt 171 lags deltakere sto stilt opp bak startstreken den syvende juli 2004, nervøst trippende etter å komme i gang med å løpe dette sesonghøydepunktet som et spennende og opplevelsesfylt etappeløp på 332 kilometer må være. En regntung og våt dag var det, og gradestokken viste knapt over ti grader da starten gikk. For veltrente og motiverte idrettsfolk som Bølers tropp var det naturligvis intet problem at himmelens sluser åpnet seg og bød på kjølige dråper. Tvert i mot, flere av løperne våre ga uttrykk for lettelse over å få slippe å starte løpet i voldsom hete.

Flere startbilder:

Starten er gått 1
Starten er gått 2

Løpets utvikling og løperne 

Morten Tronbøl i friskt driv i Bølers gule trøye

Etter den innledende halvmaraton var neste etappe 13,6 km fra Krokom til Nälden. Den ble løpt av en annen debutant, Børre Tollefsen, en allsidig utøver med bakgrunn fra bandy (endatil på landslagsnivå) og fotball. Noe som må kunne sies å være beroligende med tanke på de mange som starter med fotball i ung alder - det er altså muligheter for at disse senere kan gå over til skikkelige former for idrett, som for eksempel løping. Ja, vi vet at lagidrettenes fellesskapsånd virker forlokkende, men hvem var det som sa at individuelle idretter er blottet for lagånd? Mer om dette senere, la oss nå se på Børres ferd gjennom det svenske regnet.

Børre har startet
Våt løping på svensk grusvei Legg merke til gjennomgangsfiguren på venstre side. Han skal vi se mer av.
Grønne og flotte omgivelser, men en anelse gjørmete

Fra Nälden til Valne er det syv kilometer, og denne distansen tok orienteringsløperen Per Iver Nordset seg av. Per Iver, som i likhet med mange fra vårt herrelag har bakgrunn fra Forsvaret, har vært Bøler-løper og St. Olav-deltaker i flere år, og sviktet naturligvis ikke i år heller.

Per Iver i regnet
Inn til Valne

Neste etappe på ti og en halv kilometer, fra Valne til Wången, ble løpt av ennå en debutant, Leif Trøhaugen fra Odalen - som i kraft av å være Bøler-innbygger er Bølergutt så god som noen. Da det var flere odølinger enn bare Leif i BIF-gjengen ble det snakket en hel del Odalsdialekt i bussen, noe vi skal komme tilbake til.

Leif på vei, og vått er det fremdeles. Gjennomgangsfiguren følger med som en uoppslitelig skygge til høyre.
Raskt går det imidlertid
Vakker natur, og som vi ser skummer bølgetoppene
Etter over en mils løping virker odølingen overraskende frisk. Her er nok mer på lager.

Dagens femte etappe, 10,2 km fra Wången til Bläckåsen, tok Kjetil Ask seg av. Kjetil kommer fra Roverud, og var også debutant i år.

Kjetils aller første etappe for Bøler

Fra Bläckåsen til Mörsil var det igjen en etappe på rundt en mil, 10,3 for å være nøyaktig. Denne løp Hermann Bruun, som neppe kan kalles debutant. Hermann har vist økende stabilitet og pålitelighet som løper gjennom mange år både i St. Olav-sammenheng og ellers, og vi må bare gratulere med nye solide prestasjoner. I Bølermiljøets følger de fleste med på den vennskapelige dog seriøse konkurransen mellom Hermann og Trond Olav om å beseire hverandre i så mange løp som mulig. At Hermann med klar margin har slått sistnevnte en rekke ganger i år er hyggelig, med tanke på at forklaringen er Hermanns økende jevnhet som utøver. Trond Olav er på sin side like god som han har vært de siste 20 årene. Eller kanskje ikke? Det begynner å bli en stund siden hans siste maraton, og det er muligens et dårlig tegn.

"Den lange mannen fra Bøler" med besluttsomt blikk
Hermanns karakteristiske stil

En situasjon langs traséen: Bøler-bussen har stoppet, og laget kontrollerer stillingen vis-à-vis konkurrentene. Helt til høyre har Børre tatt seg en nødvendig tur til skogs - men ikke langt nok til å unngå kameraobjektivet.

Fra Mörsil til Järpen er det 11,6 km, og denne strekningen var det nok en debutant som ble satt til å tilbakelegge, den omskolerte (?) o-løperen Keino Valstad. Hvis bildene er litt uskarpe, skyldes det bevegelsesuskarphet pga. lang lukkertid og løperens bevegelse, men dette er ikke ødeleggende for løperbilder.

Keino har nettopp overtatt stafettbåndet fra Hermann i Mörsil
Full fart for Keino ut på veien
Langs landeveien med syklist og sekundant Trond Hval
Kameraet knipser i vei: nær, nærmere, nærmest
Keino inn til veksling i Järpen

Fra Järpen til Undersåker (13,3 km) løp Trond Olav Berg, den løperen som sammen med Hermann sørger for lagets kontinuitet. At Trond Olav er en langt mer enn gjennomsnittlig langrennsløper og likeledes besitter et betydelig sykkeltalent hindrer ikke solide løperegenskaper. Selv om det som nevnt er lenge siden siste maraton.

Trond Olav har nettopp startet fra Järpen
På veien 1
På veien 2
På veien 3
Trond Olav nærmer seg Undersåker

Det er helt naturlig at tilskuere langs veien beundrer Bølers eminente løpere:

Bøler-laget påkaller de fastboendes interesse

Fra Undersåker til Åre (13,7 km) overtok Trygve Reitan, og ham har vi en rekke glimrende bilder av, bilder som taler for seg selv. 

Trygve veksler og løper ut
Her står det om sekunder, så klokkene må sjekkes og settes i gang
Det regner intenst på den svenske landeveien, men hva gjør vel det?
En løpers ansiktsuttrykk
Vi ser at det taes i. Viljen til innsats skulle det ikke være noe å si på.
Det er bare å håpe at prestasjonen står i stil med innsatsen
Her nærmer vi oss Åre, med gjennomgangsfiguren vår like bak.
Trygves innspurt starter
Nå er vi i Åre Som vi ser, blir de innkommende løperne hilset velkommen med en seremoni som tydelig er inspirert av gamle svenske tradisjoner. 

Allerede denne første dagen hadde Bøler sørget for å fjerne all mulig tvil hos både konkurrenter og andre om at vi stilte til årets St. Olavsløp med alvorlige hensikter, og både lagleder og dagens ankermann ble intervjuet.

I Åre bodde vi på hyttekomplekset Åre fjällby, som dere her ser to bilder fra:

Fra fjällbyen 1
Fra fjällbyen 2

Dag 2, torsdag 8.07, 61,8 km fra Åre til Sandvika:

Løpets andre dag startet i Åre som det hadde begynt, men øs og pøs fra oven. Starten i Åre var, om ikke nødvendigvis en messe verd, så i det minste noen bilder.

Starten i Åre 1
Starten i Åre 2
Starten i Åre 3

Førstemann ut denne torsdagen var Hans Petter Kildebo, en løper som også er interessert i sykling. Hans Petter løp i St. Olav for første gang i år.

Hans Petter 1
Hans Petter 2 Grått vær er intet hinder for lyst humør. Vi håper og tror at smilet ikke betyr at Hans Petter unnlot å ta seg helt ut.

Fra Duved til golfbanen i Åre (6,2 km) overtok Dag Arne Hole stafettbåndet. Dag Arne, som også er ny i dette løpet, måtte etter sigende overtales til St. Olav-deltakelse da han etter egen mening ikke var i god nok form. Til alt hell gjendrev han i løpet av tre St. Olav-etapper sine påstander om egen manglende kapasitet.

Dag Arne på landeveien
Mot veksling

Neste var på 12,7 km, og gikk fra Åre golfbanan til Bodsjöbränna. Her hadde vi igjen Keino. Keino synes å være en løper som er i stand til å holde høy fart over lang tid.

Keino fra Golfbanan 
Mot Bodsjöbränna

Torsdagens fjerde etappe var de 7,9 km fra Bodsjöbränna til Stalltjärnsgropen. Merkelige navn. Forfatteren av disse linjer trodde at han hadde en noenlunde god kjennskap til det svenske språket, men konfrontert med slike stedsnavn med en for ham ubegripelig betydning forsto han at svensk-kunnskapene nok ikke var så omfattende likevel.

Vi sender i vei Per Iver nok en gang.

Fra Bodsjöbränna 1
Fra Bodsjöbränna 2
Per Iver  i fin stil mot horisonten
Per Iver har nådd vekslingen

Femte etappe var fra Bodsjöbränna til Saxvallen, 11,2 km. Trond Olav tok den.

Trond Olav venter på vekslingen. Legg merke til løperen til høyre i rød, hvit og mørkeblå drakt og orange sko, og som nervøst løfter på venstrebenet. Denne løperen  ble senere humoristisk kalt  "snylteren," og vi skal om litt se hvorfor. Den nevnte drakten tilhører forøvrig Rindals-Troll.
Side om side 1
Side om side 2

Poenget er at løperen fra Rindals-Troll under hele strekningen hang i ryggen på Trond Olav, uten å gjøre mine til å ville være med og dra så mye som én meter. Trond Olav dro således hele veien. Da var det ingen overraskelse at etappen ble avsluttet med en spurtseier til "trollet," som etter innkomst viste seg å være et sympatisk sådant. Vi tror nok at Rindalsmannens vegring mot å dra bunnet i erkjennelsen av at han da ville trukket det korteste strået i innspurten.

Syvende og siste etappe denne dagen var også den lengste, på 15,8 kilometer over traséens høyeste punkt, fjellpartiet fra Saxvallen til Sandvika. Det ble Hermanns oppgave å tilbakelegge den.

Hermann fra Saxvallen
Bussen på fjellet mens vi venter på Hermann

På fjellet fant Bøler-laget tid til å ta en joggetur langs veien:

Fellesjogg på fjellet bilde 1 og bilde 2

Et enda mer utpreget fjellandskap ser vi her:

Trygve i de svenske fjell

Dag 3, fredag 09.07, 64,7 km fra Sandvika til Levanger:

Starten for konkurranseklassene i Sandvika Av en eller annen grunn holdt Bøler-løperne seg forunderlig tilbaketrukket under alle startene. Ingen Bøler-drakter var å se i fremste rekke. Fra skoledagene erindrer vi at en eller annen vismann skal ha sagt at "den som gjer seg sjølv høg skal verta låg, og den som gjer seg sjølv låg skal verta høg," som det ble sagt på Faleide skule i Stryn engang på høsten 1968. Kanskje det var dette som lå bak Bølers beskjedenhet på startstrekene? På dette tidspunkt var det allerede så godt som avgjort at Bøler ville sikre tredjeplassen i herrenes eliteklasse. Samtidig med den sportslige oppmuntringen kom også solen, og regnværet var definitivt avsluttet fra nå av.

Første etappe på denne fredagen  var på  14,4 km fra Sandvika til Sul, og den ble løpt av Trygve. 

Trygve fra Sandvika 1
Trygve fra Sandvika 2

Fotografiene ble skarpere nå, og det skyldtes ikke bare mer kontrast i klarværet. Når det blir sterkere lys kan en mye kortere lukkertid benyttes. Det gjør at bevegelsesuskarphet fra løpernes raske bevegelser og fra fotografens skjelving på hånden elimineres. Dette året var det første da fotografen våget å bruke et digitalt kamera i stedet for et filmbasert. Ikke et eneste bilde i denne reportasjen er tatt på film, og det er umulig å svare på om kvaliteten kunne vært ennå et hakk bedre dersom film hadde blitt valgt i stedet for digitalkameraet. Så lenge vi snakker om et speilrefleksapparat er trolig kvaliteten nokså lik. Jeg ble i alle fall selv positivt overrasket, og føler ikke at jeg gjorde noe galt ved å droppe filmspeilrefleksen til fordel for den digitale.

Fredagens andre etappe var 8,8 kom fra Sul til Vaterholmen, og det var Børres tur. Kameraet ble igjen satt på motoropptak, og sekvensen ble så vellykket at vi like gjerne kan ta med oss hele vekslingen.

Børre veksler i Sul
Børre river resolutt til seg stafettbåndet
Ut med kraftige steg
Trå til nå!
Kjør-i-gang
Børre langer ut
Det må drikkes i varmen. Hermann tilbyr vann.
Innspurt Vaterholmen

Fra Vaterholmen til Inndal (7,3 km) løp Per Iver. 

Per Iver på vei til Inndal
Videre mot Inndal

Fredagens tredje var på Inndal til Landfald (10,6 km), og den ble løpt av Kjetil.

På vei til Landfald
Kjetil i landlige omgivelser
Ved den trønderske byggåkeren

På den fjerde etappe for dagen, fra Landfald tl det historiske Stiklestad (6,4 km) var det Dag Arnes tur. 

Dag Arne mot Stiklestad

Fra Stiklestad til Verdalsøra (5,4 km) tok Leif over. 

Leif fra Stiklestad 1
Leif fra Stiklestad 2
Mot Verdalsøra
En svett odøling stiger inn i bussen

Det var arkitektoniske severdigheter i Verdal som fortjente å bli fotografert:

Verdal mølle
Broen over elven 2
Broen over elven 2

Vi løp to etapper til denne dagen:

Verdalsøra - Mule skole, 6,7 km løpt av Hans Petter
Mule skole - Levanger, 5,1 kilometer, løpt av Jarle (Lome). Stig Vangsnes tok dette bildet av Jarle.

Det ble ikke tatt noen fotografier fra ledsagerbussen på disse to etappene, og grunnen til det var at trafikken var så tett at bussen ikke kunne komme frem i tide til at bilder kunne tas. Derimot ble det bilder av både de mest fotogene utøverne og av laget etter innkomsten til Levanger sentrum:

I Levanger 1
I Levanger 2
I Levanger 3
I Levanger 4
I Levanger 5
I Levanger 6
I Levanger 7
I Levanger 8

Beklager noen overeksponerte deler av bildene, en feil som er nesten umulig å unngå når solen er sterk og gir kraftige kontraster.

Dag 4, lørdag 10.07, 94,2 km fra Levanger til mål i Trondheim:

Etappen fra Levanger til Skogn, (7,5 km) var Trygves.

Trygve fra Levanger 1
Trygve fra Levanger 2
Nærbilde 

Når det gjelder Trygve, hefter det et uavklaret spørsmål ved ham. I følge enkelte rykter i Bøler-miljøet skal visstnok Trygves kone være en relativt bedre løper enn ham selv, og i løpet av de fire dagene løpet varte ble det påstått at nevnte dameperson hadde løpt sin etappe hele 18 sekunder raskere enn Bølers mann hadde gjort på den samme etappen. Slike påstander må imidlertid avfeies som lite troverdige inntil Trygves kone tar konsekvensen av sine angivelige ferdigheter, og selv melder seg inn i Bøler for å delta på laget.

Etappe 2 på lørdag, og etappe 25 totalt, var det Dag Arne som tok seg av. Den gikk fra Skogn til Ronglan, og var på 6,5 km.

Dag Arne gjennom jordbrukslandskapet 1
Dag Arne gjennom jordbrukslandskapet 2
Etter innkomsten på etappen

Fra Ronglan til Åsen var det 8,5 km, som Børre løp, og klarte med et nødskrik å motstå fristelsen til å kaste trøya og løpe i bar overkropp og med startnummeret i hånden. (Hvilket ville ha medført at han ble disket.)

Børre i solsteken

Morten var nestemann ut, og løp 16,4 km fra Åsen til Steinvikholmen.

Til Steinvikholmen 1
Til Steinvikholmen 2
Til Steinvikholmen 3
Ved Trondheimsfjorden

Om Steinvikholmen er det en historie å fortelle. Steinvikholmen slott ble oppført i 1525 av den katolske erkebiskopen Olav Engelbrektsson og var i drift helt til 1575. Deretter forfalt det gjennom hundrevis av år inntil ganske nylig, og et restaureringsarbeide har blitt påbegynt. Selvsagt måtte Bøler feste den historiske holmen til filmen, nei, unnskyld, til minnebrikken, og her er den og omgivelsene rundt. Fotografen føler det maktpåliggende å understreke at hans interesse for å presentere det gamle katolske byggverk garantert ikke har noe å med personlig kristentro å gjøre, det er bare snakk om historisk engasjement og et ønske om å gjøre ære på et vakkert og minneverdig stykke Norge som sikkert samtlige av Bøler-gutta også liker godt. Dessuten hadde vi minst én på laget som kommer fra Trondheimsfjorden. Kanskje han under oppveksten har sett på Steinvikholmen mange ganger gjennom vinduet til gutteværelset?

Steinvikholmen 1
Steinvikholmen 2
Litt større versjon
Enda større versjon, passer som bakgrunnsbilde på PC
Versjon på 2000 piksler, passende for å skrives ut i opptil 10x15 cm (Eller for virkelig detaljbetraktning på PC)

Etter Steinvikholmen kom de syv kilometrene fra Steinvikholmen til Framnes. Leif ble satt på denne oppgaven.

På vei mot Framnes 1
På vei mot Framnes 2
Mannen fra Roverud byr mannen fra Odalen på vann, og odølingen sier ikke nei

På denne etappen skjedde noe bemerkelsesverdig. Rindals-Troll hadde her en meget god og erfaren langrennsløper, og han løp som forventet forbi Leif. Rindals mann lå kanskje sytti til hundre meter foran helt til de siste tre hundre metrene fra vekslingen. Da fant Leif ut at nok fikk være nok, og startet en formidabel langspurt som Rindalens mann slett ikke hadde forventet og fremfor alt ikke klarte å svare på. Den høyst uventede og direkte oppsiktsvekkende prestasjonen ble møtt med forbauselse blant alle Bøler-deltakerne, og vi kom etter en stunds diskusjon frem til at tilhørigheten til Odalen måtte være hemmeligheten bak en så usedvanlig sterk avslutning.

Neste etappe var 9,5 km fra Framnes til Stjørdal, og Keino løp.

Keino underveis til Stjørdal

Nå gikk neste fra Stjørdal til Hommelvik, og endelig var det Ole Jakob Næss' tur. Han løp så overbevisende at han godt kunne tatt flere etapper, selv om det er en etterhvert ganske så tøff konkurranse om plassene på Bølers lag.

Ole Jakob løper til Hommelvik
Inn til Hommelvik 1
Inn til Hommelvik 2

Nest siste etappe på den siste dagen, og etappe nummer 31 totalt, gikk fra Hommelvik til Vikhammer, og målte 10,7 kilometer. Hermann sto nok en gang til tjeneste og leverte som vanlig varene.

Hermann skynder seg alt han kan mot Vikhammer

Etappe nummer 32 var både dagens og løpets aller siste. Trond Olav sa tidlig i fra at han ville løpe de 15,6 kilometrene, og slik ble det.

Trond Olav fullfører mot Trondheim

Trond Olav gjorde ingen feil, og befestet tredjeplassen. Bøler avsluttet i glede over et vel gjennomført løp, og her ser vi hvordan laget defilerer opp mot  Nidarosdomen. Alt tyder på en upåklagelig lagmoral og stor motivasjon:

Bølerlaget mot ND 1
Bølerlaget mot ND 2
Bølerlaget mot ND 3

Lagbildene etter innkomsten:

Lagbilde 1, på trapp
Lagbilde 2, langs veggen Fra venstre: Hans Petter Kildebo, Leif Trøhaugen,  Morten Tronbøl, Keino Valstad, Børre Tollefsen,  Hermann Bruun,  Trygve Reitan,  Trond Olav Berg,  Dag Arne Hole,  Kjetil Ask, Ole Jakob Næss, Per Iver Nordset. Foran fra venstre: Trond Hval, Jarle Lome og Jan Erik Moe.

Senere samme kveld var det bankett på et av Trondheims etter sigende mer fasjonable utesteder. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å være med på banketten, og slik ble det. Nå var fotografens digitale minnekort i ferd med å bli fulle, og derfor kom ikke hele selskapet med på bildene. Her er de som kom med:

Trygve og Morten
Trond Olav
Jan Erik og Ole Jakob
Keino og Dag Arne
Leif og Børre

Tilbake til hovedside