St. Olavsloppet 2006, 28.06-01.07.2006

Tekst og bilder ved Per Inge Østmoen

Vår totaltid i 2006 ble 20:16:10, hvilket ga en 7. plass for Bøler i St. Olavsloppets eliteklasse for herrer i år.

Resultatet og differansen til de aller raskeste betyr at Bøler ikke er helt i spissen blant topplagene, men plasseringen må også ses i sammenheng med at det var nokså nøyaktig 160 lag som deltok i langstafetten i år. At tiden ble svakere enn i 2005 skal langt i fra være noen grunn til nederlagsstemning - en sak er at løpstider i et så langt løp aldri kan bli direkte sammenliknbare. I tillegg har vi nå flere nye løpere med på laget, samtidig som en rekke av de "gamle" stadig gir uttrykk for fortsatt sterk lyst til å løpe i Bølers blågule drakt. Enkelte mener også at St. Olavsloppet alene er en sterk motivasjonsfaktor for dem. Hvorfor det føles på den måten, kan forhåpentligvis den fortellingen du nå er i ferd med å lese si noe om, men en konklusjon på årets St. Olavslopp må bli at det sportslige og sosiale utbyttet i høyeste grad rettferdiggjør vår deltakelse og gir absolutte gevinster for oss som løperklubb. I år var det også en viss konkurranse om plassene på laget, og vi registrerer med glede at de som er kommet til har styrket laget.

Samtidig er det like klart at det er nødvendig med ytterligere forsterkning og nyrekruttering. I Bøler opereres det ikke med fødselsattest når laget tas ut, de beste som er tilgjengelige og villige løper og skal løpe uansett alder. Rekrutteringens viktighet for oss er like fullt hevet over diskusjon, og de som i år debuterte i St. Olavsloppet fortjener en spesiell takk med en oppfordring til å trekke med seg enda flere gode kamerater inn i gruppen. Flere av løperne har kommet inn på denne måten, den allsidige og positive utøveren Ola T. har i friidrettsgruppa har funnet en viktig arena for sine aktiviteter og er et eksempel på hvordan det interne miljøet i Bøler IF virker rekrutterende enda før vi har stablet på bena den påtenkte barnegruppen.Vi gjør åpenbart mye riktig, og skal fortsette med det. Vi har naturligvis en målsetning om å forbedre vår samlede løpsstyrke, da dette er selve konkurransens natur og fordi selv ikke den dyktigste utøver noensinne kan hvile på sine suksesser. Kontinuerlig glede ved å yte er nødvendig for å kunne delta og for å oppnå optimalt sportslig utbytte, og en kan si det slik at selv om resultatforbedringer er det praktiske og øyeblikkelige målet er det alltid selve trangen til å yte, viljen til å vise innsats, den opplevde tilfredsstillelsen ved å utfolde seg, som er det avgjørende elementet i vår idrett når vi beveger oss mil etter mil etter mil. Resultatenes klare og til tider nådeløse tale utgjør en målestokk og kan virke sterkt motiverende å måle seg mot, men det er alltid selve den uopphørlige daglige aktivitetstrangen og -gleden som bærer idrettsutøvelsen oppe og er grunnforutsetningen for at det kan presteres.

I tråd med det siste momentet, kommer viktigheten av oppbyggelige sosiale impulser i miljøet inn. Her kan vi nok driste oss til den tilsnikelse å antyde at Bølers geografiske og ideologiske forankring i naturnære områder i Østmarka i stor grad har bidratt til å forme et miljø som fører til at også løpere som flytter fra Bøler/Østmarkadistriktet nærmest salvelsesfullt erklærer at de vil fortsette med å løpe for Bøler. Men en positiv holdning til idretten og rammen den utfolder seg innenfor, som også innebefatter vennskap og samarbeid over klubbgrensene, er nok regelen i vel organiserte idrettslag med god forankring i lokalmiljøet. Bøler IF er i så måte naturligvis ikke unik, selv om det særlig fra innsiden er lett å se hvordan solid forankring i lokalmiljø og nær tilknytning til naturnære områder naturlig trekker til seg aktivitetsglade mennesker med positiv egenmotivasjon og tilbøyelighet til å trekke sammen om felles mål. Betydningen av de miljømessige faktorer kan være uvurderlig. I vårt lands helt nære idrettshistorie har vi eksempler på til dels svært ambisiøse klubber som har gått i oppløsning etter få år fordi de miljømessige faktorene var fraværende. Et miljø springer typisk ut av en lokalforankring, men kan som vi allerede har sett i Bøler, være eksisterende og opprettholdes uavhengig av geografisk bosted. Til tross for hva en til tider kan få inntrykk av gjennom et noe ensidig mediebilde av idrett, er de klassiske motivasjonsfaktorer, inspirasjonskilder og gevinster fra kroppslig utfoldelse og spennende kappestridde samme som de alltid har vært. Vi i Bøler har mange plussider med oss for å fortsette denne tradisjonen, og det er grunn til å mene at årets St. Olavslopp ga nok en demonstrasjon av hvilke verdier vi har å bygge på.

At representanter for et konkurrerende lag i år var oss behjelpelige med praktiske ting rundt organisering av transport og bilutleie, samt ga oss mange hyggelige ord med på veien både før og under selve løpet, er ytterligere et tegn på verdien av hva vi gjør. Hele Bølers takk rettes her og nå til dem det gjelder, og som også leser hva som står på Bølersidene. Med positive fellesskapsverdier vil også resultatene komme, så vi bør alltid huske og bestrebe oss på å ivareta de vanskelig målbare men avgjørende faktorene som legger det langsiktige grunnlaget for prestasjoner og for fremgang i videste forstand.

Bølers løpere 

I St. Olavsloppet 2006 deltok de følgende løperne for Bøler. Alle har gjort seg fortjent til en stor takk for innsatsen både langs landeveien og for deltakelsen i laget:

1. Ask, Kjetil
2. Berg, Trond Olav
3. Bjølseth, Johan Kristian
4. Bruun, Hermann
5. Jaksland, Per Ivar
6. Kittelsen, Pål
7. Lunde, Geir
8. Mørk, Øystein 
9. Næss, Ole Jakob
10. Reitan, Trygve
11. Tidemandsen, Ola
12. Thomassen, Per Thomas
13. Tollefsen, Børre
14. Trøhaugen, Leif André
15. Valstad, Keino

De som støttet opp

Lagleder: Hermann Bruun, som på mesterlig vis sørger for oppdaterte resultater og ser til at neste etappes løper er frisk og uthvilt. 

Ledsager og uoppslitelig tidtagende syklist: Trond Hval 

Fotografen og skribenten: Friidrettsgruppas leder, ideolog og seremonimester Per Inge Østmoen 

I tillegg har vi nærmest som en selvfølge med den erfarne Jan Erik, hvis ånd svever over vannene når ting organiseres. 

Hans Petter K. var ikke kvalifisert som løper i år, noe som på ingen måte er til forkleinelse for hans sedvanlige innsats som sjåfør og effektiv støttemann for motiverte, men opphetede og svette løpere langs solvarme landeveier.

Lagoppstilling, etapper og løpsresultater over fire dager:

Starten

Dag 1, onsdag 28. juni, Trondheim - Levanger, 96.2 km

Dag 2, torsdag 29. juni, Levanger - Sandvika, 66.1 km 

Denne andre dagen ble Johan dagens Bøler-løper. En løper med glimrende løpsteknikk og utpreget talent som trener lite men som like fullt presterer godt, noe det bare er få forunt å klare.

Dag 3, fredag 30. juni, Sandvika - Åre, 61,8 km

Starten i Sandvika så slik ut. Vi ser her mosjonsklassene:

Før start
I starten

Den første etappen gikk fra Sandvika og opp en lang og bratt bakke til Saxvallen. Det ble Øystein som fikk æren av å løpe laget inn i Sverige:

Øystein synes her å ha løpt til topps, og er åpenbart i ferd med å konsolidere stillingen.
Synes du det ser greit ut, i forhold til konkurrentene?
Det gjør det.
Øystein flyr lavt over asfalten, og hele Bøler gleder seg ved synet.

Likevel må det jo innrømmes at vi hadde sterke og gode konkurrenter:

Konkurrenter 1
Konkurrenter 2
Øystein ligger i et sterkt felt
Svamper og vann må til i varmen

Bøler var ikke alene om å følge sine løpere, her er Vanvik ILs ledsagende røde bil:

Vanvik IL på veien. De som har mer peiling enn meg på ichtyologi, må fortelle hva slags skapning som er illudert på bilens panser.Men at det er en lokal karakterart som forekommer ved Vanvik, kan ikke betviles.

Ved Saxvallen hadde nå dagens andre etappe startet, og den gikk til Stalltjärnsgropen. Trygve gikk løs på den med liv og lyst, som vi ser her:

Trygve i Sverige
Blå himmel, og grønn skog. Kan man ha det bedre?
Fin stil, det må alle være enige om.
Dette går bare bedre og bedre, her flyr han gjennom luften som bare det.
Etter en stund kommer det karakteristiske uttrykket frem
Og det er da at svampen må tas frem

Hans Petter tar det mer med ro i dag

Naturen på svensk side fortjener å bli beundret:

Elven flyter, gjennom skog, under solfylt himmel.

Fra Stalltjärnsgropen til Bodsjöbränna, den tredje etappen, var det Leifs tur:

Odøling på tå hev i Sverige
Hans Petter påser at alt er i orden
Leif demonstrerer formen
Og tar i litt ekstra før mål

Det vinkes, ropes og synges til Bøler-laget

Rindals-Trolls Stein Ivar er i høyeste grad med også i Sverige

Etter Leifs løp tar gode lagkamerater livet med ro

Det var duket for etappe nummer fire. Nå skulle vi fra Bodsjöbränna til Åre golfbanan. Her hadde vi den heldigvis restituerte Per Thomas, som bare ga uttrykk for at formen var litt dårligere enn ønsket på grunn av den vonde fotbuen etter Sommerstafetten.

Har vi sett denne stilen før?

Nå skal vi se en litt mer interessant sekvens. Legg merke til drikkeflasken som er på vei mot asfalten i det første bildet:

Per Thomas har drukket vann og har sluppet flasken, som er på vei ned.
Flasken har fremdeles ikke truffet asfalten
Der går flasken i bakken
Per Thomas løper videre, mens vannet svelges

På den femte etappen, fra Åre golfbanan til Duved, var Børre satt opp. Vi lar ham få en lang bildesekvens, slik at vi virkelig kan nyte den mandige og flotte stilen:

Børre i solsteken 1
Børre i solsteken 2
Børre i solsteken 3
Børre i solsteken 4
Børre i solsteken 5

Etter denne etappen hadde Børre noen sterke meningsytringer om varmen. Vi skal ikke påstå at eventuelt opplevd ubehag også kunne ha sammenheng med andre faktorer, og prestasjonen var helt fin, den. En annen ting verd å bemerke, er at bildekvaliteten synes å ha økt ytterligere etter at vi løp inn i Sverige. Det har sannsynligvis sammenheng med den spesielt rene og klare svenske luften, men sikre kan vi ikke være.

Den sjette og siste etappen gikk fra Duved til Åre sentrum. Den var Geirs:

Svamp og fuktighet trengs, selv når løperen flyr.
Ingen vanskeligheter her
Bare å løpe videre
Tungen skjevt i munnen

Etter at vi var kommet i mål, var det tid for å ta en titt på omgivelsene nok en gang.
Det første vi la merke til, var hvor mange ansikter naturen har, og hvor mange uttrykksformer det pulserende sommerlivet inneholder. Her ser vi to svensker, som like ved jernbanelinjen i Åre har stoppet bilen for å dyrke skjønnheten på sin måte:

God stemning mellom jernbane og bilvei

Da vi så oppover i fjellet, falt våre øyne på den berømte kabinbanan i Åre, som hver vintersesong frakter skiturister opp på fjellet. Slik ser traséen ut sommerstid:

Kabinbanan i Åre om sommeren

Nå var Bøler-laget kommet til stedet der vi skulle tilbringe de siste to nettene, Åre Fjällby:

Bøler-troppen i (nesten) samlet flokk foran resepsjonen i Åre Fjällby

Som vanlig hadde hele laget det hyggelig i Fjällbyen, innkvartert i romslige leiligheter av god standard og med plass til alle. I Åre ble det tradisjonen tro innkjøpt store mengder mat, som denne gang ble tillaget under ledelse av Leif. Vi skal nå vise noen glimt av hvordan det så ut inne i huset der Bøler-laget var samlet:

Merkelig avslappet stemning For å være helt ærlig, synes vi å erindre at oppmerksomheten nå var rettet mot den forestående fjernsynssendingen fra verdensmesterskapet i fotball. Det får likevel godtas, så lenge løpingen fortsatt er det viktigste for oss.

Ingen spesielt spennende ting å se her, men det var slik det tok seg ut, så da så.
Med vidvinkelobjektiv innendørs blir bena fremhevet, men det er kanskje ikke så urimelig når det er løpere som avbildes.
Litt av maten som ble laget av Leif og Per Thomas
Kjetil, Geir og Øystein (Ja, jeg vet at dette bildet ikke ble helt bra komposisjonsmessig)
Per Thomas og Leif Fine uttrykk.
Rundt bordet Selv om Ola er litt ute av fokus, formidler bildet stemningen godt.
Rundt frokostbordet Bildet er tatt like før vi begynte å diskutere fordums Bøler-løpere og hva de hadde bedrevet siden de løp i Bølers drakt for mange år tilbake.

Dag 4, lørdag 1. juli, Åre - Östersund, 111,3 km 

Det var fortellingen om St. Olavsloppet 2006, og vi håper at både de som var med og de som ikke var med fant glede i denne reportasjen. Vi sees til neste år.

Beste Bøler-hilsen fra Per Inge

Tilbake til hovedside