Tilbake til hovedsiden | Velkommen til Bøler Idrettsforenings friidrettsgruppe |
Stiftelsen i 1958
Boligbyggingen på Bøler foregikk i hovedsak mellom 1956 og 1962. I løpet av disse årene
flyttet mer enn 13000 mennesker inn i nybygde blokker og rekkehus. Blant innflytterne fantes det naturlig nok også idrettsinteresserte ildsjeler, som mente at
en så stor bydel burde ha sitt eget idrettslag. Noen av disse kom sammen 12. september 1958, i Bølerskogen borettslags
vaskeri i Utmarkveien.
Her er et sitat fra protokollen: "Deltagerne diskuterte mulighetene for et idrettslag på Bøler som kunne imøtekomme barnas
og ungdommens behov for idrett og leik, og i diskusjonen ble det fremholdt betydningen av å lede de yngstes og yngres
fritidsvirksomhet i postiv retning."
De fremste pådriverne i det videre arbeidet som ledet fram til stiftelsen av idrettslaget var Kåre Skogset, Roald Moe, Odvar
Nilsen, Jånn Karlsen og Bjarne Haagensen. Det ble avholdt konstituerende
generalforsamlinge fredag 24. oktober 1958 i
Bøler skoles aula, og dermed var klubben offisielt stiftet. Det ble vedtatt å gå inn for følgende idrettsgrener: ski, fotball og
friidrett, samt håndball når det kunne skaffes ledere.
Ledere i utvalgene for ski, fotball og friidrett ble Kåre Skogset, Kåre Jensen og Roald Moe.
Utkastet til klubbens logo og blågule fane ble tegnet av Kåre Skogset.
De første nummer av medlemslista ble reservert for stifterne av laget: Kåre Skogset, Tor Thomassen, Odd Hansen, Ivar Malmø, Kåre Jensen, Jon H. Mortensen, Odvar Nilsen, Odd Braathen,
Else Jacobsen, Jånn Karlsen, Jan Egil Johansen, Steinar Gran, Roald Moe, Leif Egerdal, Bjarne Haagensen og Birger
Aakermann.
Kåre Skogsets innsats for Bøler IF i klubbens tidlige år var så betydelig at han fortjener en fyldig omtale når idrettlagets
historie skal beskrives. Det var først og fremst som en initativrik og dyktig arrangør av langrenn at Skogset utmerket seg.
Skogset (født i 1921) kom opprinnelig kom fra Skjåk i Gudbrandsdalen, og hadde sin idrettslige bakgrunn som skiløper i
BUL. Umiddelbart etter at han flyttet inn i Bølerskogen 17 begynte han å aktivisere ungene i borettslaget i idrettslek. Det ble
avholdt såkalte "Blokkader," der ungene løp rundt blokka, hoppet stille lengde i sandkassen, og hoppet paradis på tid.
Vinteren 1961 tok Skogset initiativet til en seriekonkurranse i langrenn for gutter i alderen 10 til 17 år, som han ga navnet
"Guttenes Østmarkleker". De første par årene ble rennene aviklet i samarbeid med BFG (med Edmund Kristiansen -
løpskarusellens far - i spissen). På denne tiden var det vanligst med "stillangrenn" for barn, men Skogset ville ha tidtaking,
som han mente var "mye mer morsomt og spennende for guttene." En av dem som
debuterte som langrennsløper i dette arrangementet var Ivar Formo, noe som skjedde 13. januar 1962, og selvsagt vant han suverent.
Rennene ble avholdt fra Ulsrudvannet i 1961 og 1962. I 1963 ble starten flyttet til Bølersenteret.
Det ble arrangert renn 4 lørdager, og de 3 beste resultatene telte. I 1964 ble navnet endret til Bølerlekene. Av de rundt 170
deltagerne kom det 50 fra Bøler. I 1965 gikk Bølerlekene over 2 dager, med individuelt renn lørdag og stafett søndag. Det
var mer enn 200 deltagere, og i stafetten, som gikk fra Nøklevann, stilte hele 46 3-mannslag til start. Bølerlekene ble
arrangert også i 1966, da med 240 skiløpere i alderen 12 til 17 år.
Bøler IF med Skogset i spissen arrangerte store og små langrenn med jevne mellomrom hele vinteren, ofte med start og mål
fra Kusletta. Bøler IF fikk ord på seg for å være tidlig ute, og tradisjonelt arrangerte klubben nyttårslangrenn. Var det lite
snø, ble det nedlagt et enormt arbeid for å skrape sammen det som skulle til for å lage løyper. Det skulle mye til for at et
renn ble avlyst.
Skogset tok initiativet til massemønstringen Trollmarka Rundt, som ble arrangert første gang på Skisportens dag den 13. februar 1966. Dette var et langrennsarrangement uten tidtaking, som hadde mottoet "Hele familien på ski." Det var startpunkter ved ulike inngangsporter til Østmarka, og deltakerne skulle fullføre en naturskjønn runde som bl.a. gikk ned Trolldalen. De som fullførte, fikk et vakkert Trollmarka Rundt-merke. Denne organiserte familieskituren trakk på sitt mest populære mer enn 800 deltagere. Trollmarka Rundt fikk til og med fyldig forhåndstomtale i Dagbladet, noe som sikkert bidro til den store populariteten. Trollmarka Rundt ble arrangert for siste gang i 1974.
Skogset var også initiativtageren til Bølers langrennscup på ski. I dag forbindes gjerne Bøler Cup med den årlige
sommerturneringen i håndball på Haraløkka, men den opprinnelige Bølercupen foregikk på snø, og ble arrangert fra slutten
av 60-tallet og helt fram til 1988. Dette arrangementet var et samarbeid mellom Bøler IF og Bøler Vel- og Fellesråd, og Kai
Ekanger fungerte som speaker.
Målet med Bølercupen var å stimulere flest mulig barn til å begynne å gå på ski. Første ble det avholdt langrenn for barna i
borettslagslagenes regi (Bølerskogen borettslag hadde sitt langrenn, Haraløkka sitt osv.). Opprinnelig var det planlagt at
disse rennene skulle fungere som kvalifiseringsrenn, og at kun de to beste fra hvert borettslag skulle få delta i finalen.
Imidlertid ble det isteden bestemt alle som ville kunne delta. Opptil 800 Bølerbarn deltok i langrennscupen,
borettslagsrennene medregnet.
Finalen i Bølers langrennscup gikk som regel på Holmenkollsøndagen. Da var det et yrende folkeliv på Kusletta, noe mange
Bølerfolk husker med glede. Slike sammenkomster var en fin anledning til å bli kjent med andre langrennsinteresserte i
bydelen. Premieutdelingen foregikk om kvelden i aulaen på Bøler ungdomsskole. Etterhvert ble arrangementet flyttet til det da
nybygde fritidsanlegget på
Haraløkka. Skogset involverte seg i Bølers langrennscup så lenge den pågikk, og da Skogset trakk seg ut, forsvant også
cupen. Mange dårlige vintere, små barnekull og liten rekruttering til langrennsgruppa bidro
selvsagt også til at det ble tungt å fortsette.
Skogset arrangerte også klubbtreff, som gjerne ble avholdt på Bøler kafe. På klubbtreffene ble det vist film, premier ble delt ut, og det ble holdt kåserier, noe som kunne virke svært inspirerende på idrettsinteressen. Hvis kjente idrettsnavn kunne komme på besøk, var det stor stas. På klubbtreffet 4. mars 1964 kom Henry "Tippen" Johansen på besøk. I avis-reportasjen fra klubbtreffet kunne man lese:
""Tippen" fortalte levende og morsomt om sin karriere som fotballspiller, fra den første løkkefotballen på Vålerengen til
landslagskeeperen med sine 49 landskamper. "Tippen" syntes at de unge i dag er så trege og bedagelige, de løper for lite.
Den beste kondisjonstreningen for de unge er løping, hopping, kasting og all slags lek i bevegelse."
Lokale idrettsarrangementer fikk forøvrig på denne tiden bred pressedekning. Kåre Skogset ble rett som det var intervjuet,
både i lokalavisene og i de store hovedstadsavisene, og benyttet gjerne sjansen til å oppfordre til sunn idrettsaktivitet. Dette
sa han til Aftenposten vinteren 1963:
"Foreldrene bør slutte opp om skisporten. Skolelegene klager over fysiske svakheter hos barna, og helsemessig sett gir
skitreningen styrke, kondisjon, vilje, dessuten er sporten karakteroppbyggende, en har kun seg selv å klandre for et
nederlag, og seg selv å takke for en seier. Slik vil det også være i det daglige liv."
I den fyldige Aftenpost-artikkelen kunne man videre lese om oppmøtetid- og sted for Bøler IFs ukentlige skitreninger, samt
en komplett terminliste. Og journalisten skrev:
"Vi støtter så varmt vi kan opp om herr Skogsets henstilling til foreldrene om å støtte opp om skisporten og Bøler
Idrettsforening. Nå, mere enn noensinne, trenger ungdommen til friluftsliv og fysisk oppbygning av kroppen. Bøler
Idrettsforening står ferdige til å ta i mot alle som ønsker veiledning og trening. Og de andre som ikke føler noe behov for
sport og trening er like velkomne til foreningen, den har bruk for alle som er villige til å hjelpe til på en eller annen måte.
Støtt opp om idretten, hvis formål er: En sunn sjel i et sunt legeme."
Kåre Skogset involverte seg også sterkt i friidretten. Han var trener og instruktør, og arrangerte friidrettsstevner og
terrengløp. Skogsets sønn Torgeir var en meget talentfull friidrettsutøver, og han hadde verdensrekorden i diskos for
13-åringer. For å få best mulig utviklingsmuligheter meldte Torgeir seg inn i Tjalve i 1967. Også Kåre Skogset meldte seg
inn i Tjalve, og påtok seg selvsagt ulike verv i denne storklubben. For å skaffe sin sønnn best
mulig treningsmuligheter i nærmiljøet støpte den Skogset diskosringen som den dag i dag ligger i enden av Sørlijordet.
Skogset flyttet tilbake til Skjåk i 1986, hvor han fortsatt bor. Han er selvsagt glødende engasjert i friidrettsarbeidet for barn
på Skjåk (i en alder av 78 år). Han instruerer barna, skriver i lokalavisene om idrett, og reiser land og strand rundt på
friidrettarrangementer. Ellers er han fortsatt involvert i avviklingen av Holmenkollstafetten og Bislett Games.
Kåre Skogset fikk Bøler IFs hedersmedalje i 1975. Han fikk overrakt blomster på festmiddagen arrangert av fotballgruppa i anledning klubbens 40-årsjubileum høsten 1998, hvor han holdt en tale. Skogset var den eneste sentrale Bøler IF-personen utenfor fotballgruppa som deltok på denne feiringen, som foregikk i Bøler samfunnshus.