Tilbake til
hovedsiden | Velkommen til Bøler Idrettsforenings friidrettsgruppe |
Bildene fra St.Olavsloppet 2000
Hermann Bruun er en gateløpsspesialist og veteran som holder det samme jevne nivå år etter år. Han er en konkurransemann som i tillegg til hvert år å stille opp i en lang rekke gateløp, deltar med liv og lyst i Bølers stafetter.
Knut Hagen er baneløperen som til tider har ligget like under landslagsnivå, og selv om han for flere år siden har gått over fra å trene to ganger om dagen til bare én løper han fortsatt meget godt, skjønt han bedyrer at han nok trives aller best når distansen ikke overstiger ti kilometer.
Frank Lillegraven er en lang og kraftig langrennsløper med gode utholdenhetsegenskaper også langs landeveien. Mer er det ikke å skrive om ham; han har nemlig forsømt å skrive inn sin utøverpresentasjon til Bølersidene.
Jon Rune Sjøli er en interessant utøver som med hell har kombinert løping og sykkel, og han har holdt et høyt nivå i begge disipliner. I år hadde han nettopp kommet seg av en langvarig skade, noe som nok påvirket hans løpeprestasjon. Vi i Bøler oppfordrer ham til fornyet innsats på sykkelsetet.
Trond Hval, den tidligere eminente syklist, var den ene av de to som fulgte løperne pr. sykkel med oppmuntrende tilrop. Herr Hval, som de senere år dessverre ikke har tilhørt de mest aktive syklister, følte seg etter eget utsagn noe redusert etter å ha sittet på sykkelen i et hundretalls kilometer.
Jan Erik Moe, den sportslige leder i Bøler, syklet også på samme måte. Jan Erik var lettet over å slippe å løpe i årets St. Olavslopp, og selv om dette faktum må formodes å reflektere hans moderate treningstilstand, lot han seg ikke merke med det under syklingen.
Diskusjon. OIe Jacob Næss og Øyvind Sørensen legger åpenbart en slagplan for hvordan Bøler skal kunne avansere videre i løpet. Trond Hval ser noe tvilrådig ut, men som sluttresultatet viste ble den mulige tvilen gjort grundig til skamme.
Lars Granum er orienteringsløper. Om dette var årsaken til at han ble satt opp på den antakelig mest utpregede fjelletappen vites ikke, men etter underlaget å dømme kan det vel her være snakk om en feilvurdering: Lars løper jo på en strak og flat vei, mens han burde løpt oppover fjellsidene i uveisomt terreng.
Fjellet. Hvorvidt dette landskapet befinner seg på svensk eller norsk side vites ikke, og det er vel heller ikke så viktig, men det kan jo tenkes at dette er hva som sett fra et historisk perspektiv er norsk område.
Fjellet II. Vi får et ennå videre utsyn over det storslagne, om enn for den kortbuksekledte løper til tider noe ugjestmilde, høyfjell.
Gjengen på fjellet. Fra venstre: Bøler IF's leder Roald Moe, sportslig leder Jan Erik Moe, sprinteren og sjåføren Atle Nerli, Hermann Bruun og Ola Høgli.
"Gjengen," som nå har kommet seg ned i lavlandet og er omgitt av skogsterreng. Bildet viser fra venstre: Jon Rune Sjøli, Ole Jacob Næss, Lars Granum, Øyvind Sørensen, Atle Nerli, Roald Moe, Simen Haugen, Trond Olav Berg, Hermann Bruun.
Ivar Lome dukker frem fra skogen, og alle i Bøler kan puste lettet ut. Ivar bor sammen med sin familie i selve slakterienes og kvegdriftens hovedstad i Norge, Hamar, og etter farten å dømme har han unngått kugalskapen. (Man burde kanhende ikke spøke med så alvorlige ting, men for St. Olavsloppet gjør vi et unntak) Ivar er, i likhet med så mange andre løpere, også skiløper.
Ivar Lome, nå større bilde mens han er i full fart på veien.
Øyvind Sørensen har forsømt å sende inn sin utøverpresentasjon, og er derfor et nokså ubeskrevet blad for forfatteren av disse linjer. Men hva gjør vel det når han løper så godt som han gjør? Her utfolder han seg hemningsløst langs veien, mens Ole Jacob Næss heier. Ola Høgli skimtes i bakgrunnen.
Ola Høgli, skiløperen som også er en habil løper som ikke minst viser usvikelig motivasjon hver gang det er viktige løp for Bøler. Ola bor i Trondheim, vegg i vegg sammen med bestekameraten Knut Hagen.
Trond Olav Berg nærmer seg som alle vet de femti år, men løper like fort for det. Berg er først og fremst langrennsløper med en rekke NM-starter, men er også et stort sykkeltalent som kun på grunn av egne fordommer og vanetenkning på grensen til det rigide unnlater å ta ut sitt fulle potensiale på tohjulingen.
Simen Haugen i kjent og god stil langs (gang)veien. Det må formodes å ikke være noen utpreget hemmelighet i friidrettskretser at nevnte Haugen er gift med en dame som nok i sterk grad medvirker til å opprettholde hans løperegenskaper. Simen antyder selv at fremskreden alder, derunder hans egen, er en betydelig hemsko for løpere. Imidlertid kan vi alle i Bøler være lettet over at Simen i så måte heldigvis ikke praktiserer hva han predikerer. Fotografen (PIOE) tar på seg skylden for lyktestolpen som vokser ut fra Simens hode.