St. Olavsloppet 2005, 13-16.07.2005

Tekst og bilder
av Per Inge Østmoen

Tiden vår ble til slutt 19:51:48, og det brakte Bøler IFs løpere inn til en 7. plass i St. Olavsloppet 2005. Riktignok var det en plasseringsmessig dårligere posisjon enn i 2004 da vi endte på tredjeplass i herrenes konkurranseklasse. Like fullt var den sportslige prestasjonen i 2005 bedre når den måles mot den aller mest objektive målestokken, nemlig klokkens "nådeløshet." Faktum er at ettersom Bøler i 2004 løp på 19.52.49, var det reelle idrettslige resultatet et minutt bedre i 2005. Vi synes derfor våre innsatsvillige løpere har gjort seg fortjent til de beste gratulasjoner med hva som har vært en skikkelig innsats, som dertil altså helt utvilsomt var bedre enn fjorårets.

Hvis noen skulle være mellomfornøyd med plasseringen som sådan, er det alltid mulighet for å forbedre denne, men ettersom enhver god prestasjon springer ut fra enkeltutøverens og hele lagets nivå, tror vi nok at at det eneste rette er å konsentrere seg om treningen, skjøtte den seriøst og regelmessig, og ikke minst tilstrebe glede og trivsel gjennom idretten. Da kommer resultatene også, det er ganske sikkert.

Det er slik at bak alle resultater ligger det bestandig en historie. Derfor skal også historien om Bøler IFs ferd gjennom St. Olavsloppet 2005 fortelles, med bilder og kommentarer. Før vi begynner på denne gjenfortellingen: La oss benytte anledningen til å på vegne av både Bøler IF Friidrett og hele bydelen gratulere samtlige av Bølers løpere med gjennomføringen, som typisk var preget av et fint sosialt miljø med hyggelig samvær både under og mellom løpene.

Særlig ble kveldene etter hver løpedag fylt med inspirerte betraktninger rundt både gjennomførte og forestående prøvelser, noe som er mulig fordi hver dags distanse ikke er lenger enn at man får tid til overs for analyser av dagens og morgendagens løp kombinert med hyggelig samvær på fellesrommet. Akkurat dette er noe vi i Bøler legger stor vekt på. Den positive miljøfaktoren ved at vi mellom "slagene" har tid til å reflektere over hva som har skjedd, samt rett og slett kose oss med samtaler mellom venner, diktanalyser og mye annet, er uvurderlig for trivselen og styrker motivasjonen for å komme tilbake år etter år for å delta i dette spennende og utfordrende etappeløpet hvis dypere symbolikk både omfatter det idrettslige fellesskap og den mellomfolkelige forbrødringen mellom våre to land.

Det siste får vi hver gang demonstrert av et stort antall tilskuere både på norsk og svensk side av grensen, hvor mange fastboende går mann (og kvinne) av huse for å følge løperne fra orkesterplass i veikanten utenfor gården eller huset der de bor. Ja, selv i den mest innbitte og hesblesende sekundstrid kan vi i Bøler IF ikke unngå å legge merke til den bentfrem rørende interesse helt vanlige mennesker viser for denne unike mellomnasjonale løpefesten langs de norske og svenske landeveier gjennom naturskjønne landskaper, gjennom folksomme byer og tettsteder. På begge sider av grensen heies det av full hals på både svensker og nordmenn så det er en sann fryd å være vitne til.

Så over til beretningen om St. Olavsloppet 2005.

Bølers deltakere

Følgende Bøler-løpere og støtteapparat var med i St. Olavsloppets 2005-utgave:

1. Ask, Kjetil
2. Berg, Trond Olav
3. Berntsen, Jan-Eirik
4. Bjølseth, Johan Kristian
5. Bruun, Hermann
6. Hole, Dag Arne
7. Kildebo, Hans Petter 
8. Næss, Ole Jakob
9. Reitan, Trygve
10. Tronbøl, Morten
11. Trøhaugen, Leif André
12. Valstad, Keino

Lagleder: Jan Erik Moe
Ledsager og uoppslitelig tidtagende syklist: Trond Hval
Fotograf og tekstforfatter: Per Inge Østmoen

Nevnes skal også Hans Petters viktige innsats som leilighetsvis stedfortredende sjåfør for Jan Erik.

Lagoppstillingen og etappefordelingen under løpet:

Ankomsten til Sverige

Dag 1, onsdag 13.07, fra Östersund til Åre, 111 km:

Niende og siste etappe den første dagen løp Trygve Reitan, slik han også gjorde året før.

Morten leverer båndet til Trygve
Etappen starter
Trygve sjekker klokken og setter fart, mens Morten puster ut. 
Dette ansiktsuttrykket har vi sett en del ganger nå
Mot en ikke usjønn bakgrunn
Det går kjapt inn mot Åre og slutten av dagen

Etter første dag 

Nå hadde vi tilbakelagt over 11 mil, og var klare til å innta det som skulle være vår residens i tre netter, Åre Fjällby. Da er det bare rett og rimelig at vi ser litt på hvordan vi hadde det der.

Fra Åre Fjällby - utenfor rekkehusleilighetene hvor vi bodde

For noen er ikke løping nok av en utfordring. Den virtuose fjellklatrer Leif kunne vanskelig motstå fristelsen til å utforske husets fasade på sin spesielle måte: 

Klatring på huset

At lille Åre er et sted hvor mye skjer, kan en se i dette bildet. Til venstre ser vi plakaten som forteller om det kommende nordiske mesterskap i utforkjøring med terrengsykkel. Mot toppen kan du se taubanen som hver vinter transporterer et stort antall alpinutøvere på alle nivåer oppover fjellet. Du kan også så vidt skimte et hus nær toppen. I det huset er en restaurant som er åpen i vintersesongen.

I nærbilde samme sted midt i Åre sentrum

Nytt av året var at Bølers ledere hadde bestemt seg for at våre flittige løpere fortjente en påskjønnelse for iherdigheten. Således ble det etter hver dag kåret en "dagens Bøler-løper" basert på hvem som hadde bidratt mest til å løfte laget. Både faktisk løpeprestasjon, prestasjon i forhold til forventninger og totalbetydning for laget var med i bedømmelsen. Første dags honnør som dagens løper gikk til Keino.

Dag 2, torsdag 14.07, Åre til Sandvika, 61,8 km:

Da vi startet fra Åre så det slik ut:

Startbilde 1
Startbilde 2 Vi er i gang

Første etappe var fra Åre til Duved, og Dag Arne tok seg av etappen:

Vi ser Dag Arne dukke opp bak syklisten
Fin stil på Dag Arne, og han har fått en "klegg."
Fortere og fortere går det, mannen bak må nok slite litt. 

Andre etappe, fra Duved til golfbanan. Her hadde vi Hans Petter:

Hans Petter på grusen
Dette går jo lett. Men går det for lett?
Med åtte og et halvt bilde i sekundet kan en få med hele stegsekveksen
Over på asfalten igjen. Når Hans Petter konkurrerer for Bøler, ser han direkte humoristisk ut. Da kan det virke som om det går helt ubesværet, men vi tror nok at forklaringen heller er at gutten har evne til å holde ut mye smerte uten å la smerten prege ham. Sannsynligvis gjelder dette også andre områder enn løpingen, og her har vi å gjøre med en verdifull egenskap.

Tredje etappe er fra golfbanan til Bodsjöbränna. Her var det Trond Olavs tur. Før turen skrøt han av at han med sine 45 år er Bølers eldste løper. Hvorvidt han med det mente å antyde at den fremskredne alder ville virke prestasjonsfremmende, ville han ikke bekrefte.La oss se hva som skjedde, med litt ekstra mange bilder til ære for mannens høye alder:

Hans Petter veksler med Trond Olav
...Hvorefter sistnevnte setter i gang for fullt
I ensom majestet i solsteken
Langs asfalten, med vannbøtte, svamp og trampeklapp med på veien.
Se på bakken under løperen. Når man er 45 år, er det ikke mulig å løpe raskere enn sin egen skygge, selv om det tilsynelatende er hva Trond Olav prøver på her.
Litt lenger ut i løpet måtte vannbøtten frem igjen, men vakkert er det selv om det er varmt for den aldrende mann.
Svampen har kommet til nytte
Forbi Karolinerkilden (se skilt) går det naturlig nok noe lettere
Vannet spruter!
Og så kan farten øke
Intenst. Både vill og våt, men vakker-?

Fjerde etappe gikk fra Bodsjöbränna til Stalltjärnsgropen. Den ble Johans oppgave:

Til venstre støttes den utmattede av en barmhjertlig tilskuer, mens Johan tar fatt.
Når Hans Petter er på pletten, er det ingen sak. 
Værsågod!
Omgivelsene er vel heller ikke å forakte?
Her må det løpes kompromissløst, synes beskjeden å være. 

Andre tok det mer med ro

Etappe nummer fem for dagen var fra Stalltjärnsgropen til Saxvallen. En annen mann hvis alder er imponerende høy gikk til respektsløst angrep på de 11.2 kilometerne:

Ingen ringere enn Hermann. Hermanns varemerke er konsentrasjon og alvor, som her gjenspeiler seg i ansiktsuttrykket. 
Lett gjenkjennelig. Vi ser frem til et som vanlig solid løp. 
Vi ser bussen, Jan Erik med videokamera, samt syklisten. Men Hermann har også fått en klegg.
Har Hermann klart å løpe fra sin "klegg," eller er det omvendt? Raskt går det uansett.

Ettersom Bøler-løperne (selvfølgelig i likhet med alle som har tilhørighet til Østmarka-skogene i Oslo) er vennlige sjeler, sier det seg selv at vi måtte tilby svamp og avkjøling også til andre lags løpere i påkommende tilfelle:

Her er Hans Petter i aksjon med sin filantropiske virksomhet på vegne av Bøler. Kledelig beskjedenhet må ha hindret ham i å fremstå i Bøler IFs drakt. Nå fikk jo ingen vite at det var Bøler som tilbød avkjøling til alle de overopphetede.

Sjette og siste etappe den 14.07. gikk fra Saxvallen til Sandvika på norsk side av grensen.

Nå var det moroa skulle begynne for alvor. Det har seg slik at Bøler-laget følte behov for en forsterkning. Den påtenkte forsterkningen kom i form av Ole Jakob Næss, som har utmerket seg idrettslig blant annet gjennom en 51. plass i Vasaloppet og 27. plass i Marcialonga. At Ole Jakob også kan løpe uten å ha påmontert ski på bena, har han dokumentert til fulle med aktverdige prestasjoner i diverse løpskonkurranser hvor han har tatt steget opp på seierspallen. Nå daterer disse løpskonkurransene seg imidlertid fra 2004, men se det var det ingen i Bøler, og forunderlig nok ikke Ole Jakob selv som tenkte over. At den unge, svært gjennomtrente og velbygde Næss i månedene før St. Olavsløpet 2005 hadde gjennomført både mange og lange treningsøkter i myr og langs skogsstier, samt på rulleski, er hevet over tvil. Haken ved dette var bare at nå var det ikke lenger i den tunge og dype blautmyra det skulle løpes, men derimot langs stenhård asfalt - og dertil i tøff konkurranse med stort tempo og maksimal belastning på beina. Vi skal nå se hvordan dét endte:

Forventningene er store, solen skinner og Bøler-guttene smiler
Svenske sommerfjell i Jämtland
Langt der borte ser vi en Bøler-trøye
Ole Jakob kommer nærmere, og det går så vannet spruter mens drikkeflasken flyr til venstre. 
Her går det unna, han tar seg ikke engang tid til å drikke. 
Flasken faller, vannet spruter
Alt går greit, og fjellet er nydelig
Men er ikke kneløftet litt lavt, og spensten i steget en smule fraværende?
Jo, det ser litt anstrengt og forpint ut
Legg merke til dette bildet. Vi ser her hvordan Rindals-Trolls Bjørn Vonheim ikke bare har tatt igjen Ole Jakob, men også har passert ham. Det var et tydelig tegn på at ikke alt var som det skulle være. Løpsutviklingen mellom de to var den følgende: Ole Jakob startet 1:21 min bak Vonheim, etter ca. 5 km hadde han passert Vonheim med 20 - 30 m, og det var deretter at Vonheim tok ham igjen for så å legge seg foran. Ole Jakob hang på og løp fra med 16 sek i avslutningen. Totalt var Ole Jakob 1:37 min bedre på etappen.
En Bøler-gutt gir naturligvis ikke opp så lett
Begge er "kjørt"
Tilsynelatende en fin stil, men vi som så på kunne se stivheten i Ole Jakobs steg. 
Vi nærmer oss Sandvika, og vår mann har omsider løpt fra Bjørn Vonheim og kommer foran inn til veksling, men det koster. Det er Jan-Eirik som klapper til høyre. Oppmuntringen må ha kommet vel med, for det har gått tungt.

Her ser vi Petter Antonsen, som i Vidars røde drakt glemmer at han er en gammel mann. Således følger han lett og uanstrengt Sveriges landslagsløper.

Inne i Sandvika ble vi møtt av denne vrimmelen. St. Olavsloppet setter virkelig sitt preg på det vesle tettstedet ved grensen.  

I gresset satt både de meget unge, løpere på alle nivåer og deres familier i skjønn forening. Idretten er miljøskapende. 

Den siste etappen diskuteres

Tilbake til basen. Innendørs i leilighetene var det som antydet hyggelige forhold, som vi ser:

Leif laget pannekaker, som med stort velbehag ble inntatt sammen med syltetøy og Cola-Light
Jan Erik og Trond Olav
Leif og Ole Jakob i halvmørke
Dag Arne og Hermann Dag Arne og Hermann 2
Johan
Kjetil
Jan-Eirik
Ole Jakob
Rundt kjøkkenbordet. Heldigvis er det (mineral)vann Jan Erik har i glasset, selv om laglederens utpreget avslappede ansiktsuttrykk kanskje skulle tyde på noe annet. 

Idrettsutøvere trenger, eller ønsker seg i hvert fall, ofte massasje. Bøler tilbyr også det, og etter at Per Thomas Thomassen har introdusert punktmassasjen i Bølers friidrettsgruppe har også Jan Erik lært seg massasjens kunst:

Massasje 1
I venting på massasje
Massasje 2

Den andre dagen ble æren som dagens Bøler-løper Hermann til del.

Dag 3, fredag 15.07, Sandvika til Levanger, 64,7 km:

Startskuddet smeller i Sandvika, og vi ser kruttrøken til venstre mens løperne legger i vei. 

Første etappe var på 14,4 km fra Sandvika til Sul, og vår mann var Trygve:

Muntert smilende bak en Trångsviken-løper
Her går det nok litt tyngre, og vann kommer godt med.

Fredagens andre etappe gikk fra Sul til Vaterholmen, og her stilte Ole Jakob nok en gang:

Vekslingen skjer, mens den løpende bonden Stein Ivar Børset fra Rindals-Troll ser på.
I full fart mot Vaterholmen
Det går unna, dog ikke helt i gammel stil. Ansiktsuttrykket sladrer også om at at Næss begynner å bli sint på seg selv fordi han har forberedt seg grundig til St. Olavsløpet, men dessverre med rulleski og løp i myr.
Asfalt er asfalt, det hjelper ikke å fly lavt over den!
Du må likevel ned på asfalten igjen, skjønner du. Bare vent.
Vondt, gjør det, og sakte går det. Nåja, da relativt sett i forhold til de fysiske ressurser.
En siste kraftanstrengelse - her langes det ut
Smerten øker steg for steg
Mimikken avslører at asfalten ubønnhørlig tar ut sin rett fra plagede løperbein
Lidelsen står skrevet i hele ansiktet og kroppsspråket

Deretter kom den tredje dagens tredje etappe fra Vaterholmen til Inndal, hvor vi hadde satt opp Morten. Den seige maratonløperen fra Solør gjorde ingen feil:

Mens Morten rolig og behersket setter i gang, er Ole Jakob en slagen mann til høyre.
Dette er bra. Mer er det ikke å si om det.
Morten mottar vel fortjent hyllest fra Keino, vår andre halv- og helmaratonspesialist.
Bølers fremste maratonmann må antas å være i sitt ess under slike forhold

Det gikk slag i slag, og Jan-Eirik gikk løs på fjerde etappe fra Inndal til Landfald:

Hvem skulle tro at denne løperen er en tidligere toppspiller i fotball?
Her er det riktig så morsomt
Landskapet er så vakkert at det fortjener en lengre serie
Løperen skal selvsagt ikke glemmes, men her går det jo bare helt strålende.
Pust dypt inn nå
Og skyv fra!
Ingen problemer
Strekk godt ut, slik ja.
Det er til å få bakoversveis av
Med høye kneløft gjennom trønderske kornåkere

På grunn av trafikken og løypetraséens beliggenhet i forhold til veien fikk vi ingen bilder fra femte etappe fra Landfald til Stiklestad, som ble ivaretatt av Leif.

Ingen grunn til å vente på sjette etappe fra Stiklestad til Verdalsøra, med Dag Arne i hovedrollen:

På  brede og fine gangstier
Svampen tilbys
Men Dag Arne tåler varmen godt
Mannen svetter jo ikke engang! (Eller er det bildet som lyver?)

Odalen og Solør er som kjent sterkt representert i Bøler-laget, og på syvende etappe fra Verdalsøra til Mule skole var det duket for Kjetil fra Roverud:

I solen må soløringen (solungen) vannes
Svamp?
Vel?
Det går greit; vann er viktigst

Det haster med å komme i gang med åttende og siste dagsetappe fra Mule skole til Levanger, og ansvaret hviler nå helt og holdent på Hans Petters skuldre:

Mil etter mil, med stadig bredere smil
Smilet går over til latter
Det var da ikke måte på lystighet heller
Inne i Levanger er Bøler-laget forlengst fremme og venter
Smilet er iblandet anstrengelsens grimaser
Med så mange tilskuere gjelder det å holde stilen

Etter løpet, i Levangers gater

Midt i Levanger observerte vi også storløperen Petter Antonsen med en baby på maven. Et oppsiktsvekkende syn, som selvsagt måtte foreviges.

I Levanger skulle vi tilbringe den siste natten i en nå (beklageligvis) nedlagt militærleir, som bar det velklingende navn "Nordenfjeldske dragonregiment Rinnleiret."

Den tidligere militærleiren, som må ha huset så vel mange fast ansatte av Forsvarets personell som et ukjent antall årlige vernepliktige i Kongens klær, var nå ikke lenger operativ. Et møte med Rinnleiret er egnet til å sette i gang refleksjon over den nedbygging av det norske forsvarets innenlandske funksjoner til fordel for konseptet med innsatsstyrker dels under amerikansk kommando, som i skrivende stund ser ut til å bli et satsningsområde fremfor den tradisjonelle virksomhet på norsk territorium. Vårt besøk i den nedlagte leiren med en tur rundt til det som engang var fikk oss til å tenke rundt disse tingene og stille et alvorlig spørsmålstegn ved klokskapen i å legge ned store deler av det norske forsvaret, for satt på spissen å nærmest omforme det til en samling innsatsstyrker til bruk der hvor de til enhver tid eksisterende amerikanske prioriteringer tilsier at styrkene settes inn for å oppnå militærpolitiske målsetninger som slett ikke trenger å være i samsvar med det være seg norske nasjonale interesser eller hva som tjener stabilitet og fred i verden. Det ville være langt bedre å prioritere å vedlikeholde et livskraftig nasjonalt forsvar, og helt utvilsomt må det være at Forsvarets omdømme i befolkningen vil skades alvorlig dersom det skal reduseres til et redskap for amerikansk eventyrpolitikk og geopolitiske ambisjoner.

La oss heller ikke glemme at Forsvarets oppgaver langt ifra bare handler om krig. Et godt vedlikeholdt og organisert forsvar er i stand til å fylle et utall nyttige funksjoner i fredstid og ikke minst være en utmerket arena for utdannelse av unge mennesker til lederskap, oppøvelse av ferdigheter i friluftsliv og meget annet som mennesker til alle tider vil ha behov for å kunne mestre i sine liv. Å kaste vrak på muligheten til å opprettholde en slik sentral institusjon med utallige nyttige funksjoner er halsløs gjerning, så det er å håpe at forsvarspolitiske prioriteringer over tid endres i tråd med en erkjennelse av Forsvarets potensielle viktige og byggende rolle i vårt samfunn.

- Men dette får være nok forsvarspolitikk for denne gang.

Slik så det ut i Rinnleiret:

Inngangsportalen i gråvær
Områdekartet, allerede preget av tidens tann
Vårt stolte riksvåpen, likeledes falmet
Utrangerte militærlastebiler på rekke og rad
Et nærbilde av en av dem. Selv i utrangert tilstand er slitestyrken, holdbarheten og kvaliteten i det militære utstyret åpenbar.
Leif setter seg bak rattet i den gamle militærbilen, uten at vi av den grunn skal påstå at han drømmer om en militær karrière.
Bøler-laget parkerer i Rinnleiret
Huset hvor vi var innkvartert
Fra et av rommene. Miljøet bringer tankene hen på fordums kaserneliv, med dets enkle men fullgode standard.
Rolig jogging i militære omgivelser. Beklager at flere av løperne er uskarpe.

Om kvelden ble det besluttet at Jan-Eirik fortjente utmerkelsen som dagens Bøler-løper.

Dag 4, lørdag 16.07, fra Levanger til mål i Trondheim, 95,3 km:

Det første som skjedde var at bussen ble vasket

Dagens første etappe, fra Levanger til Skogn, ble tildelt Johan: 

Johan fra Levanger
Lett i steget slik vi kjenner ham

Lørdagens andreetappe, Skogn til Ronglan, var Kjetils:

Her går det så båndet flagrer
Kanskje skulle Kjetil strekke litt mer ut i steget?

Etappe tre fra Ronglan til Åsen, med Jan-Eirik:

Er det den trønderske eksos som får ham til å rynke på nesen?
Oppover langs fruktbare trønderske kornåkere

Ved fjerde etappe fra Åsen til Steinvikholmen tar Morten over:

Vekslingen
Asfalten, maratonløperens favorittunderlag
Nå skjer det noe interessant. Legg merke til Stein Ivar Børset som nærmer seg.
Morten og Børset skulle komme til å følge hverandre gjennom hele etappen 

Det viste seg at Stein Ivar fra Rindals-Troll hadde brukt opp kreftene på å hente inn igjen Morten. Derfor klarte han bare med nød og neppe å holde følge med Morten under den 16.4 km lange turen. Vi synes Morten løp meget veldisponert, og gir all honnør for den sterke innsatsen mot en av Rindals-Trolls desidert sterkeste løpere.

Den femte etappen (Steinvikholmen-Framnes) ble løpt av Leif, som heller ikke kom med på bildene denne gang, men vi rakk akkurat vekslingen til sjette etappe (Framnes-Stjørdal) der Trygve tar over. Vi ser at Rindals-Trolls løper ennå ikke er kommet til veksling, noe som forteller at Mortens løp var sterkt nok til å hindre at Børset løp forbi, men også at Leif gjorde sine saker så bra at han klarte å skaffe Bøler noen ytterligere titalls meter på våre venner og konkurrenter fra Rindal:

Leif gir båndet til Trygve
Hva med litt variasjon i uttrykket, Trygve?

Etter sin etappe, snakker Trygve med sine venner fra Rindal:

Trygve og Rindal understreker forbrødringen som idrettens sentrale tema

Bøler-bussen er et velkjent syn, enten den er sort eller hvit for året.

Vi er allerede inne i syvende etappe fra Stjørdal til Hommelvik, ved Keino:

Løper og støtteapparat fungerer godt sammen i Bøler
Mens Keino drikker, sjekker Jarle Lome tider i bakgrunnen. 

På åttende etappe fra Hommelvik til Vikhammer var det Trond Olavs tur:

Trond Olav i fint driv foran en bil som forteller hvor vi er
Samme mann med vidvinkelobjektiv
Det er synbart at løp er veteranens lidenskap

Dagens - og hele løpets - siste etappe fra Vikhammer til Trondheim var omfattet med særskilt spenning i Bøler-bussen.Det skyldtes at vår alltid pålitelige ankermann skulle måle krefter mot en løper som bare ble omtalt med dempet stemme i Bøler-bussen: Henrik Grøseth. Minst én av deltakerne advarte om at hvis Grøseths navn ble nevnt for ofte, kunne det avstedkomme både den ene og den andre ufrivillige fysiologiske reaksjon hos Bøler-løperne, og denslags er som kjent ikke bra for hverken prestasjonen eller lagmoralen. Men nå er løpet over, og vi kan til og med bringe nærbilde av Rindals-Trolls fremste løper der han venter på veksling foran siste etappe (som var på 15.6 km):

Henrik i nærbilde
Henrik i farten, her flagrer ikke båndet; det ligger strøkent bakover i den veldige hastigheten.

Men det er tross alt Hermann det dreier seg om for oss i Bøler, og her har vi ham i vekslingen:

Hermann veksler 1 Festivitas og farverikdom hører med for å kaste glans over arrangementet
Hermann veksler 2 Bøler-mesteren i konsentrasjon?
Her trengs ingen buss
Litt vondt gjør det nok, men hva gjør vel det når det er Bøler det gjelder?
Nå er det ikke langt igjen 

Til slutt var vi kommet frem til Trondheim, hvor alle Bølers løpere defilerer sin vane tro inn i målområdet:

Bøler-laget inn 1
Bøler-laget inn 2

Endelig har vi lagbildene:

Lagbilde lite
Lagbilde større

Anerkjennelsen som dagens Bøler-løper gikk til Morten for hans sterke prestasjon i konkurrerende samløp med Stein Ivar Børset.

I beste sportsmannsånd, nei, selvsagt sportsutøverånd siden også damer deltar i løpet, viser vi her også et lagbilde av Rindals-Trolls lag ettersom de så gjerne ville komme på Bølersidene:

Rindals-Troll

Dermed var St. Olavsloppet 2005 avsluttet, og det gjenstår bare å ønske alle velkommen tilbake til neste gang. Og hvis alle ikke går (dvs. løper) for mye i blautmyra, men passer seg for den og trener tilstrekkelig på asfalt, skal det nok gå bra. 

Beste Bøler-hilsen fra Per Inge

Tilbake til hovedside