Velkommen til Bøler Idrettsforenings friidrettsgruppe

St. Olavsloppet 2001, 11-14 juli 2001

Vi har nå all grunn til stolthet på egne vegne. Bøler erobret igjen en respektabel femteplass i menn elite etter god løping av alle våre 12 løpere. 


Starten 

Her ser vi starten, med den karakteristiske byggekranen som i de to siste St. Olavsløp har prydet gatebildet der den har blitt brukt til å holde startseilet oppe. Hvorfor Östersunds kommun velger å leie en stor og dyr kran til dette formålet må de svare på. Som vi ser, var det overskyet og utpreget grått vær, og det var også et lett duskregn, noe som på ingen måte la noen demper på hverken løpsgleden opplevelsen av naturen langs løpsruten over fjellet eller det sosiale samværet som hører til en slik utflukt. Starten gikk for konkurranseklassene kl. 10:00 den 11.07. 

 

Løpet og dets utvikling 

Vi ankom Östersund dagen før løpet, og overnattet i en militærleir utenfor byen. Her kan du se den hvite Bøler-bussen utenfor det svenske kavaleriets bygning, kalt "Kardusen," hva nå enn dette måtte bety. 

Morgenen etter var det avreise, og da kunne man se Bøler-gjengen morgenfrisk og forventningsfull, klar til start. 

Foran dette løpet var Bøler-guttene noe spente på hvordan vi lå an i forhold til fjoråret, ettersom to av de antatt beste løperne måtte melde avbud, den ene på grunn av at hans kone fikk barn midt under løpet, mens den andre arbeider i et omsorgsyrke og måtte derfor være på vakt under St. Olavsdagene.  

Det viste seg raskt at det ingen grunn var til frykt. Ikke nok med at de eldre løperne tok ansvar og om mulig løp enda bedre enn tidligere, vi hadde også flere gode og lovende debutanter. Jan Eirik Berntsen, Per Iver Nordset, Per Thomas Thomassen, Trygve Reitan og ikke minst den unge Thomas Kjerstad løp alle St. Olavsloppet for første gang. Hvilket de gjorde med stort hell, og det er ingen tvil om at Bøler har klart å skape et løpermiljø vi kan opprettholde og videreutvikle i tiden som kommer. 

Den store spenningen oppsto den siste dagen, da vi var nødt til å slå Duved med 56 sekunder for å få samme plassering som i fjor. Sannelig klarte vi det også, selv om Duveds mann på siste etappe var ingen ringere enn Bertil Nordquist, mannen som ble nummer fire i siste verdensmesterskap i skiorientering. Det ble en nervepirrende sekundstrid, som Bølers Trond Olav Berg gjennom sin heltemodige innsats avgjorde til lagets fordel - med bare syv sekunders margin. 

 

Debutantene: 

Berntsen er en tidligere baneløper som etter sigende har oppnådd tider nede på 30-tallet på 10 000 meter, og bare tilbakevendende problemer med leggene gjør at han foreløpig ikke klarer å konkurrere så mye som han ellers ville kunnet gjøre. 

Nordset er en orienteringsløper som uten tvil følte at de lange etappene på hard asfalt var anstrengende, og han vil nok profitere på å trene mer veiløping. 

Thomassen er til tross for sin grå manke ikke eldre enn 30 år, og er opprinnelig mellomdistanseløper, noe som for den et trenet blikk er lett å se på løpssteget. 

Trygve Reitan er en allsidig idrettsmann som blant annet har drevet med skøyter og fotball. Som kjent er sistnevnte disiplin ikke idrett, men et ballspill på en gressmatte, og det er ingenting å si på at Trygve nå har gått over til de lange løp. 

Den siste og yngste av våre debutanter er Thomas Kjerstad. Langrennsløperen som vinterstid går på ski for Rustad elsker å løpe, og etter sin opptreden i St. Olav uttrykte han at dette hadde vært morsomt, og at han gjerne stiller opp igjen. Av en skiløper som er vant til løpeturer på både to, tre og fire timer gjennom Østmarkaterrenget venter man stor utholdenhet, og Thomas innfridde alle forventninger i så måte. Bare manglende asfalttrening forhindret at han løp like sterkt på den tredje dagen som da gjorde dag nr. 2, da han ble nummer tre på sin etappe. Her må skiene vike plassen for løpeskoene: Det kreves mer veiløping om vinteren dersom det skal løpes langt langs landeveien slik man gjør i Bøler.  

Ellers hadde vi Bruun, Berg, Lillegraven og Høgli. Disse løp igjen like bra som vi etter hvert har blitt vant til at de gjør, og blandingen av de "gamle" og debutantene viste seg å være særdeles vellykket, ikke bare i idrettslig henseende, men også sosialt. Det siste er ikke minst viktig i et idrettslag, og ingen av de som var med på denne turen kunne være uenig i at miljøet innad i Bølergruppen er svært godt. Dette er av den aller største betydning både for trivselen og for de sportslige prestasjoner. 

 

Alle løperne: 

Første dag startet vi med Trond Olav Berg, som nærmer seg de femti år med stormskritt, men som løper raskere enn da han var halvparten så gammel som han er i dag. 

Frank Lillegraven er en annen løper som synes å ha levd en stund siden han gikk ut av barneskolen, noe som ikke synes å innvirke negativt på hans løpsprestasjoner.  

Thomas Kjerstad er langrennsløperen som også uten ski på bena kommer seg raskt frem. 

Ola Høgli er god som vanlig, og med sin solide treningstilstand er han alltid et aktivum for laget. Her løper han slik han liker det aller best; i en lang og sugende oppoverbakke. 

Her ser vi Jan Eirik Berntsen, som kan bli meget god dersom vi klarer å gi ham et treningsprogram som får bukt med leggproblemene som hindrer ham i å utnytte potensialet. 

Hermann Bruun har i år løpt sterkere enn noen gang, og viser at det er mulig å ha fremgang selv etter å ha vært aktiv i mange år. Som vi ser, har han tatt på seg glorien rundt hodet. 

Trygve Reitan har her tilbakelagt atskillige (kilo)meter, og det er ikke fritt for at det merkes. Trond Hval sykler ved siden av og minner om at Bølerbussen snart er på pletten med støtteapparat som løper ut med drikkevann og fuktede, avkjølende svamper. 

Per Iver Nordset er som nevnt o-løper, og følte seg ganske sikkert oppmuntret av slike omgivelser som vi ser her. Alt det grønne utgjør den beste ramme om St. Olavsloppet og bidrar utvilsomt til å opprettholde populariteten. 

Pål Kittelsen løper gjennom et landskap preget av skog og fruktbare marker, og som den o-løperen han er setter han stor pris på oppoverbakken. Vi ser like at bakken ikke desto mindre må ha vært anstrengende, da Pål er ganske rød i ansiktet.  

Per T. Thomassen Med sitt karakteristiske kraftfulle steg trår til oppover. Han har alvorlige planer om å løpe 800 meter på under 1.56, og det er tydelig at han her legger kondisjonsgrunnlaget i St. Olavsløpets bakker. 

Jarle Lome er mannen som står helt til venstre i dette bildet. Han løp den første etappen den fjerde dagen, og kan til tross for sterke tider i Bølers korte terrengløp rundt Ulsrudvann nok anklages for ikke å helt være i den treningstilstand som man forventer av en Bølerløper. Vi oppfordrer til mer trening. 

Jan Erik Moe ses her som nummer tre fra høyre. Han er sportslig leder, men løp også den femte etappen på den tredje løpsdagen. Selv om han løp overraskende bra må det være tillatt å antyde at han også med hell kunne løpe noen flere treningsøkter før han starter neste gang. 

 

Noen stemningsbilder: 

Bølers buss ved den mektige Trondheimsfjorden. 

Ola Høgli har med familien når han løper.

Roald Moe er lederen for Bøler IFs friidrettsbruppe. Her ses han til venstre. 

Den lange avanserer i løpet. I løperkretser har "den lange mannen fra Bøler" nå blitt et begrep. I gateløp så vel som i stafetter sies det at man kan se en lang og tynn mann i Bøler-trøye som løper med en stil som fortoner seg treg og seig. De som har observert fenomenet hevder med styrke at det likevel på mystisk vis går i stor fart, slik at de aller fleste har store problemer med å holde følge og således må betrakte det hele på avstand - bakfra. 

 

Innkomst, målgang og avslutning: 

Trond Olav løper inn til femteplassen, og slår Duved med syv små sekunder. 

Trond Olav og Duveds ankermann, skiorientereren Bertil Nordquist. 

Etter målpassering er det blitt klart at Bøler klarte samme plasseringsmessige resultat som i fjor, og alle er glade. 


Redball.gif (326 bytes) Tilbake til hovedside