Utøvere som har utmerket seg

Av Trond Olav Berg

Bøler IF Friidrett har gjennom årene hatt en lang rekke talentfulle utøvere, og et imponerende antall har nådd nasjonalt toppnivå i sine årsklasser. Lars Hansen og Yngvar Christiansen skiller seg spesielt ut.

Trond Ryen (f. 1954) begynte friidrettsgruppa som syvåring, og utviklet seg hurtig raskt til å bli blant de fremste i landet på kortdistansene i sine aldersklasser. Han gjordet det også bra i de tekniske øvelsene. Hans fremste prestasjon som medlem i Bøler IF var bronsemedaljen han oppnådde i junior-NM på Hamar. Han har fremdeles klubbrekordene på 200 m og 400 m - med 23.3 og 50.5, begge oppnådd i 1973. I 20-årsalderen gikk Trond Ryen over til en av storklubbene i Oslo, men åtte dessverre legge opp allerede i 20-årsalderen grunnet skadeproblemer. Det hadde vært spennende å se hvor langt dette stortalentet fra Bøler kunne ha nådd.

Tom Larsen (f. 1955) var en som virkelig markerte seg i terrengløp - en populær idrettsgren på 1960-tallet. Konkurransen var hard, og avisene trykket fyldige reportasjer. Tom ble kretsmester i terrengløp 3 år på rad i perioden 1966-68, og vant Parkløpet på Ås to ganger - et løp som ble regnet som uoffisielt NM i terrengløp for jenter og gutter. Tom hevdet seg dessuten helt i toppen på 60 meter. Siden gikk Tom over til å satse mest på fotball.

Terje Hoffmann (f. 1957) begynte i Kavlis "B-gjeng" som syvåring, og plasserte seg i teten i alle løp kortere enn 400 m, samt i spenstøvelsene. Som 17-åring gikk Terje over til BUL, hvor han presterte godt både på sprintdistansene og i korte stafetter. Terje Hoffmanns personlige rekord på 400m er 48.2. Han vant en sølvmedalje på distansen i NM 1978 med tiden 48.4. Terje Hoffmann engasjerte seg som trener for Bølers den gang unge og lovende mellomdistanseløpere i perioden 1979-83.

Terje Hoffmann til venstre sammen med to for oss ukjente konkurrenter, alle med tidstypisk hårfrisyre for tidlig 1970-tall.

Helge Findreng (f. 1957), som begynte i friidrettsgruppa i 1967, regnes som et av klubbens virkelig store friidrettstalenter. Han hevdet seg i baneløp, lengdesprang og terrengløp, og satte en rekke krets- og klubbrekorder, som siden ble slått av Lars Hansen og Bjørn-Inge Larsen. Helge ble tatt ut til Vesta Hygea-lekene i Bergen i 1970, som den gang var å regne som NM for ungdom, og oppnådde her en topplassering i lengde. Han plasserte seg også blant de beste i Donald Duck-mesterskapet i terrengløp. Den store framgangen kom året etter, i 1971. Denne sesongen innledet han med å ta førsteplassen i Vika-løpet - et terrengløp som den gang hadde høy status og hard konkurranse. Senere ble han tatt ut til Nordisk skolemesterskap i friidrett i Helsingfors, der han vant lengdesprang og deltok på det seirende stafettlaget.
Distriktsmesterskapet i terrengløp dette året ble spesielt minnerikt. Publikum forventet en hard kniving om førsteplassen mellom Helge og den andre storfavoritten Bjørn Gundersen - også Bølergutt. Men guttene bestemte seg i stedet for å dele seieren, og løp hånd i hånd over mål, noe som ikke var særlig populært blant trenere og arrangører, men morsomt for Helge og Bjørn..
Som 14-åring hoppet Helge 5,67 i lengde, og han løp 600 m på 1:30,9. Med denne tiden inntok han sin plass i det eksklusive selskap av Bølerutøvere som har oppnådd over 1000 poeng i henhold til Tyrving-tabellen. Et slikt resultat viste at man var blant de aller beste i landet i sin årsklasse.
Til tross for sin fine idrettslige utvikling ga Helge seg med aktiv idrett allerede som 15-åring.

Torgeir Skogset (til venstre) og Bjørn Gundersen. Torgeir Skogset begynte i Tjalve i 1967, men fortsatte å gå langrenn for Bøler. Torgeir oppnådde noen år senere det til da beste resultatet i verden med en-kilos diskos for aldersklassen 13 år, med 50.00 m.

Torgeir Skogset (f. 1958) begynte i meget ung alder å gjøre seg gjeldende på idrettsbanen, gjerne i konkurranse med langt eldre deltagere. Han ble allerede som femåring tatt med på trening i friidrettsgruppa av sin far Kåre. Det bemerkelsesverdige med Torgeir var at uansett hvilken gren han deltok i var han blant de beste. Som liten gutt vant han førsteplasser på 60 m, lengdesprang, kulestøt og terrengløp. Om vinteren deltok han i skirenn og hevdet seg godt også der. Torgeir ble Tjalve-utøver allerede i 1967, men fortsatte å gå langrenn for Bøler IF. I Tjalve satte Torgeir en rekke aldersrekorder i diskos - til og med en verdensrekord med enkilosdiskos om 13-åring med 50.00. Han toppet i 2008 Norgesstatistikken gjennom alle tider med enkilosdiskos for både 14-åringer og 15-åringer, med henholdsvis 55.24 og 64.24. Han kastet 52.94 som senior i 1980, men sukkersyke bidro til at elitesatsningen i voksen alder fikk en begrenset varighet. Han flyttet senere til Skjåk, og sammen med sin far preget han i mange år idrettsmiljøet i Ottadalen og omegn.

Sverre Larsen sammen med unge utøvere rundt 1972-73, sannsynligvis på Kusletta i forbindelse med Bølerstafetten. Foran fra venstre: Bjørn Gundersen, Jan Erik Gjerdalen, Geir Rune Pedersen, Per Kristian Lund og Bjørn-Inge Larsen. Bak fra venstre: Rune Østvold, Bjørn Bakken, Pål Unum, Lars Hansen, Freddy Holsve (med hånden foran munnen - en uvane han hadde for å skjule reguleringen) og Sverre Larsen. Både Bjørn, Jan Erik, Rune og Pål var aktive langrennsløpere. Bjørn-Inges far Sverre var meget involvert i idrettsarbeidet i Bøler IF i denne perioden.

Lars Hansen (f. 1960) viste sitt store talent i ung alder. En som tidlig la merke til dette var den fem år eldre Tom Larsen fra naboblokka i Utmarkveien - Bøler IFs daværende terrengløpsspesialist. Tom oppfordret Lars til stille opp i Bølers barneleker i 1967. Dermed dro Lars ned til idrettsplassen og tok en overlegen seier på 60 m i syvårsklassen. Da stevnetilbudet begynte for fullt i 11-årsklassen i 1971 var Lars med. På denne tiden ble Donald Duck-lekene regnet som et "Nordisk mesterskap" i friidrett for barn. Lars vant lengde både i Anders And-lekene i Danmark i 1971, i Donald Duck-lekene på Kongsberg i 1971 og i Kalle Anka-lekene i Karlstad 1972. I Anders And-lekene vant han også 60 m. Få andre, om noen, har vunnet alle tre steder. Lars dominerte også premielistene i Herlevlegene i Danmark. Som 12-åring satte han norsk aldersrekord på 60 m hekk, med 10.1. Den forrige rekorden tilhørte for øvrig Torgeir Skogset, og var på 10.6.
Lars opplevde en liten motgangsperiode i 14-15-årsalderen, en alder da de som er tidlig fysisk utviklet har et ekstra fortrinn. En episode i Vesta Hygea-lekene i Bergen gjorde et uutslettelig inntrykk på leder Arnvid Kavli, som var med som leder. Kavli var da vitne til at Lars ødela piggskoen sin da han bommet på en hekk, og at han skadet seg samtidig. Dermed ble det heller ikke noe godt resultat i høyde. Men Lars skulle snart komme sterkt tilbake.

Som 16-åring vant Lars Coca Cola-lekene på Gjøvik, som var å regne som et "ungdoms-NM". Framgangen fortsatte, og i 18-årsklassen oppnådde han 7.06 i lengde og 14.7 på 110 m hekk. På denne tiden ble Lars tatt ut i en forbundsgruppe i hekkeløp.

Som seniorutøver gikk Lars over til Tjalve, og vi tar med resultatene han oppnådde her. Lars vant NM-gull i både lengde og tresteg i 1986. Han tok videre NM-sølv i lengde i 1988 og 1989, og NM-bronse i lengde og tresteg i 1985. Videre oppnådde han NM-bronse på 110 m hekk i 1988. Sin personlige rekord i lengde på 7.64 satte han i 1989, et resultat som gir han en 12. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider.
Etter å ha trappet ned elitesatsningen kom Lars tilbake til Bøler. Han løp en rekke sterke stafettetapper i Holmenkollstafetten på hele 1990-tallet, og forsvarer i 2008 fortsatt sin plass på Bølers stafettlag med glans.

Lars minnes med glede miljøet i friidrettsgruppa på 1970-tallet. Han husker at Arnvid Kavli dro det meste av lasset på treningene, men også andre nøkkelpersoner var viktige, ikke minst Øyvind Lund - faren til et år yngre utøveren Per Kristian Lund. Lars reiste ofte rundt på stevner sammen med far og sønn Lund, og Lars fremhever Øyvind Lund som en viktig årsak til han ble værende i Bøler. Lars husker også godt treneren Petter Haugen med sine uortodokse metoder, som blant annet innebar løping etter bil. Andre ledere og støttespillere som Lars gjerne fremhever er Harald Finn Bye, Roald Moe og sine egne foreldre, som alltid stilte opp.

Lars Hansen (til høyre) sammen med Trond Olav Berg og deres sønner Simon Hansen og Haakon Engelsen Berg, fotografert under Bøler barneleker i 1998. Lars og Trond Olav vokste opp i Utmarkveien, og gikk i samme klasse helt fra grunnskole til videregående skole. Begge har vært faste innslag på Bølers mange sterke lag i Holmenkollstafetten, der de har vekslet med hverandre en rekke ganger.

Yngvar Christiansen (f. 1960) deltok for Bøler i perioden 1977-1981, og er Bølers i særklasse fremste langdistanseløper gjennom tidene. Hans 8:09:2 på 3000 meter, 13.46.95 på 5000, 28:44:92 på 10 000, samt 2:17:38 på maraton, taler for seg selv.
Yngvar ble en del av Bølermiljøet mens han gikk på Ulsrud videregående skole, i samme klasse som Roald Moes eldste sønn Runar. Yngvar, som allerede var i Norgeseliten i orientering, ble umiddelbart en solid forsterkning av Bølers lag i Holmenkollstafetten. Bislett Games på 10.000 m i 1981 var et stort høydepunkt. Han passerte 800 m på 2.09, 5.000 m i underkant av 14.10 og løp inn på 28.44, en tid han senere aldri klarte å straffe. Yngvar husker hvordan han vinket opp til sine orienteringsvenner på tribunene da han passerte 5.000 m på klar ny personlig rekord - hans tidligere bestetid på distansen var 14.25. Også som maratonløper gjorde han det skarpt. Yngvar vant Drammen Maraton som 20-åring i 1980 på tiden 2.21.55, som i 2007 fremdeles var norsk bestenotering etter gamle juniorregler. Året etter satte Yngvar personlig rekord samme sted, med 2.17.38 som i 2008 fremdeles var klubbrekorden i Bøler.

Leder av friidrettsgruppa Per Inge Østmoen har i mange år vært imponert over Yngvar, og oppsummerer sin bedømmelse som følger: "Yngvar demonstrerte allerede som helt ung løper en usedvanlig løpskapasitet kombinert med evne til å presse seg, og hans kompromissløse intervalldrag i distriktets bratteste oppoverbakker var i følge samtidige treningspartnere nærmest egnet til å fremkalle ærefrykt. Han satte sine personlige rekorder på 10.000 m og i maraton allerede som 21-åring, og med et slikt potensiale kan man spørre hvor langt Yngvar kunne ha nådd dersom han hadde spesialisert seg enten som baneløper eller orienteringsløper. Det er vanskelig å tro at han hadde uttømt sine utviklingsmuligheter som 21-åring. En kan mistenke at totalbelastningen i perioder ble i største laget med full satsning både på friidrett og orientering, men uansett var han en utholdenhetsløper av stort kaliber som var nær ved å nå internasjonal klasse. Yngvar gikk etterhvert over til Vidar, og presterte på nasjonalt toppnivå gjennom hele 1980-tallet. Han innehar i 2008 fortsatt rekorden i Ulsrudvann rundt, som er på 9:03."

Bjørn-Inge Larsen (f. 1961) var en løper med evne til å presse seg maksimalt i ulike sammenhenger. I nasjonale konkurranser vant han to Donald Duck mesterskap som 11- og 12-åring på 600m. Som 13-åring hadde han aldersrekorden på 600m med tiden 1:33.0, en tid som i 2008 fremdeles var den 5. raskeste for gutter 13 år gjennom alle tider i Norge. Som 14-åring hadde han Norgesrekorden på 1500 m, med 4:22.1. Bjørn-Inge var også god i de tekniske øvelsene, og oppnådde som 15-åring en 2. plass i spydkast under Coca Cola-lekene. Som 17-åring kastet han 55.06 m i spyd, som er 10 cm kortere enn hva Bølergutt og skiløper Arnfinn Unum oppnådde fem år tidligere. Bjørn-Inge konkurrerte i likhet med Arnfinn også i langrenn, der han vant et kretsmesterskap i 15-årsklassen.

Per Kristian Lund (f. 1961) utkjempet mange harde dueller med Bjørn-Inge Larsen. Per Kristian var meget allsidig, og mestret både løp, hopp og kast. Som 14-åring kastet han 71.44 m i med 300-gramsball, noe som i 2008 fremdeles holdt til en sjuende plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider for alderklassen. Det kan være artig å merke seg at denne lista i 2008 toppes av Kåre Idar Skogset fra Lillehammer IF - Torgeir Skogsets sønn - som kastet 85.46 m i 1993. Med dette er han en snau meter foran sin egen far, som kastet 84.60 m i 1972 og med det er nummer to på denne lista.

Konkurrentene Bjørn-Inge Larsen (venstre) og Per Kristian Lund under Donald Duck-lekene på Kongsberg. Disse to utkjempet mange intense dueller på 1970-tallet.

Thor Walter Kristensen (f. 1963) var kjent for sitt lette steg. Han innehar klubbrekordene på distansene fra 800 m til en engelsk mil, med 1.52.83 (800 m), 3.49.60 (1500 m) og 4.12.92 (1 eng mil) . Han deler klubbrekorden på 2000 m hinder med Knut Hagen på 5.46.5. I perioden 1981-82 ble han tatt ut på juniorlandslaget. Han oppnådde en sølvmedalje på 2000 m hinder i jr. NM i 1982, etter han han tråkket feil og snublet over det aller siste hinderet. Andre sterke mesterskapsplasseringer var to 3. plasser på 1500 m i junior NM samt en 8. plass på 1500 m i senior-NM 1982. Han gjennomførte en rekke imponerende stafettetapper i både Svelvik, Holmenkollen, Porsgrunn, på Bøler, og på Fjellhamar. Thor Walter la opp allerede som 20-åring grunnet kronisk senebetennelse i begge leggene.

Knut Hagen (f. 1964) begynte i friidrettsgruppa i Bøler IF allerede som 9-åring i 1973. Som 12-åring ble han uttatt til Donald Duck-mesterskapet, der han ble nummer 16 i lengde, og var med dette den siste fra Bøler som var med i denne landsfinalen. Knut Hagen har senere i karrieren representert både Gular og Vidar, og oppnådde å ta totalt 10 medaljer i ulike norske mesterskap, derav fire gull. Sammen med Jarle Lome, og Jon Erlend Berg vant han i 1984 NM-gull i juniorklassen for Bøler IF under NM i terrengløp på Hønefoss. Under bane-NM i 1985 på Nadderud ble han nr. 7 på 3000 meter hinder, noe som innbragte Bøler IFs bragdpokal. Tiden 8.55 fra 1985 er fortsatt klubbrekord. På 2000 meter hinder deler han rekorden på 5.46 sammen med Thor Walter Kristensen, en tid som holdt til sølv i Nordiske ungdomsleker i Larvik i 1984. Hans bestetider på 10000 meter og halvmaraton er 29.47 og 1.04.45, begge oppnådd som Vidar-løper i 1990.

Knut gir sin anerkjennelse til de mange dyktige trenerne Bøler hadde på 70-tallet, blant andre Bernt Olsen-Hagen, Terje Hoffmann og Einar Kavli. Sistnevnte bidro til miljøskapende aktiviteter som overnattingstur i Nordmarka, mens Terje Hoffmann sto for mer systematisk og prestasjonsrettet trening. Knut fremhever videre det gode miljøet, med fokus på stafettdeltakelse og treningssamlinger, noe som gjorde at han selv og mange andre fortsatte med idretten over i voksen alder. Den viktigste nøkkelpersonen bak dette var Roald Moe, bedre kjent som "Blæsen." Se egne artikler.

Marius Rooth (f. 1966) var i en kort periode på 90-tallet styremedlem i Bøler IF Friidrett, men er først og fremst kjent som tidligere president i Norges Friidrettsforbund. Han deltok flere ganger i stafetter som Fjellhamarstafetten, Kløftastafetten, Bølerstafetten og Holmenkollstafetten og vant gull i 1000m stafett (2002) og 4x100m stafett (2003) i veteran-NM og var trener for flere av Bølers utøvere.