Kåre Skogset

Av Trond Olav Berg

Kåre Skogsets innsats for Bøler IF i klubbens tidlige år var så betydelig at han fortjener en fyldig omtale når idrettlagets historie skal beskrives. Det var først og fremst som en initativrik og dyktig arrangør av langrenn at Skogset utmerket seg.

Skogset (født i 1921) kom opprinnelig fra Skjåk i Gudbrandsdalen, og hadde sin idrettslige bakgrunn som skiløper i BUL. Umiddelbart etter at han flyttet inn i Bølerskogen 17 begynte han å aktivisere ungene i borettslaget i idrettslek. Det ble avholdt såkalte "Blokkader," der ungene løp rundt blokka, hoppet stille lengde i sandkassen, og hoppet paradis på tid.

Langrennskonkurranser for barn og ungdom

Vinteren 1961 tok Skogset initiativet til en seriekonkurranse i langrenn for gutter i alderen 10 til 17 år, som han ga navnet "Guttenes Østmarkleker". De første par årene ble rennene aviklet i samarbeid med BFG (med Edmund Kristiansen - løpskarusellens far - i spissen). På denne tiden var det vanligst med "stillangrenn" for barn, men Skogset ville ha tidtaking, som han mente var "mye mer morsomt og spennende for guttene." En av dem som debuterte som langrennsløper i dette arrangementet var Ivar Formo, noe som skjedde 13. januar 1962, og selvsagt vant han suverent.

Rennene ble avholdt fra Ulsrudvannet i 1961 og 1962. I 1963 ble starten flyttet til Bølersenteret. Det ble arrangert renn 4 lørdager, og de 3 beste resultatene telte. I 1964 ble navnet endret til Bølerlekene. Av de rundt 170 deltagerne kom det 50 fra Bøler. I 1965 gikk Bølerlekene over 2 dager, med individuelt renn lørdag og stafett søndag. Det var mer enn 200 deltagere, og i stafetten, som gikk fra Nøklevann, stilte hele 46 3-mannslag til start. Bølerlekene ble arrangert også i 1966, da med 240 skiløpere i alderen 12 til 17 år.

Bøler IF med Skogset i spissen arrangerte store og små langrenn med jevne mellomrom hele vinteren, ofte med start og mål fra Kusletta. Bøler IF fikk ord på seg for å være tidlig ute, og tradisjonelt arrangerte klubben nyttårslangrenn. Var det lite snø, ble det nedlagt et enormt arbeid for å skrape sammen det som skulle til for å lage løyper. Det skulle mye til for at et renn ble avlyst.

Trollmarka Rundt

Skogset tok initiativet til massemønstringen Trollmarka Rundt, som ble arrangert første gang på Skisportens dag den 13. februar 1966. Dette var et langrennsarrangement uten tidtaking, som hadde mottoet "Hele familien på ski." Det var startpunkter ved ulike inngangsporter til Østmarka, og deltakerne skulle fullføre en naturskjønn runde som bl.a. gikk ned Trolldalen. De som fullførte, fikk et vakkert Trollmarka Rundt-merke. Denne organiserte familieskituren trakk på sitt mest populære mer enn 800 deltagere. Trollmarka Rundt fikk til og med fyldig forhåndstomtale i Dagbladet, noe som sikkert bidro til den store populariteten. Trollmarka Rundt ble arrangert for siste gang i 1974.

Bølers langrennscup på ski

Skogset var også initiativtageren til Bølers langrennscup på ski. I dag forbindes gjerne Bøler Cup med den årlige sommerturneringen i håndball på Haraløkka, men den opprinnelige Bølercupen foregikk på snø, og ble arrangert fra slutten av 60-tallet og helt fram til 1988. Dette arrangementet var et samarbeid mellom Bøler IF og Bøler Vel- og Fellesråd, og Kai Ekanger fungerte som speaker.

Målet med Bølercupen var å stimulere flest mulig barn til å begynne å gå på ski. Første ble det avholdt langrenn for barna i borettslagslagenes regi (Bølerskogen borettslag hadde sitt langrenn, Haraløkka sitt osv.). Opprinnelig var det planlagt at disse rennene skulle fungere som kvalifiseringsrenn, og at kun de to beste fra hvert borettslag skulle få delta i finalen. Imidlertid ble det isteden bestemt alle som ville kunne delta. Opptil 800 Bølerbarn deltok i langrennscupen, borettslagsrennene medregnet.

Finalen i Bølers langrennscup gikk som regel på Holmenkollsøndagen. Da var det et yrende folkeliv på Kusletta, noe mange Bølerfolk husker med glede. Slike sammenkomster var en fin anledning til å bli kjent med andre langrennsinteresserte i bydelen. Premieutdelingen foregikk om kvelden i aulaen på Bøler ungdomsskole. Etterhvert ble arrangementet flyttet til det da nybygde fritidsanlegget på Haraløkka. Skogset involverte seg i Bølers langrennscup så lenge den pågikk, og da Skogset trakk seg ut, forsvant også cupen. Mange dårlige vintere, små barnekull og liten rekruttering til langrennsgruppa bidro selvsagt også til at det ble tungt å fortsette.



Klubbtreff

Skogset arrangerte også klubbtreff, som gjerne ble avholdt på Bøler kafe. På klubbtreffene ble det vist film, premier ble delt ut, og det ble holdt kåserier, noe som kunne virke svært inspirerende på idrettsinteressen. Hvis kjente idrettsnavn kunne komme på besøk, var det stor stas. På klubbtreffet 4. mars 1964 kom Henry "Tippen" Johansen på besøk. I avis-reportasjen fra klubbtreffet kunne man lese:

""Tippen" fortalte levende og morsomt om sin karriere som fotballspiller, fra den første løkkefotballen på Vålerengen til landslagskeeperen med sine 49 landskamper. "Tippen" syntes at de unge i dag er så trege og bedagelige, de løper for lite. Den beste kondisjonstreningen for de unge er løping, hopping, kasting og all slags lek i bevegelse."
Pressedekningen av lokalidrett på 60-tallet

Lokale idrettsarrangementer fikk forøvrig på denne tiden bred pressedekning. Kåre Skogset ble rett som det var intervjuet, både i lokalavisene og i de store hovedstadsavisene, og benyttet gjerne sjansen til å oppfordre til sunn idrettsaktivitet. Dette sa han til Aftenposten vinteren 1963:

"Foreldrene bør slutte opp om skisporten. Skolelegene klager over fysiske svakheter hos barna, og helsemessig sett gir skitreningen styrke, kondisjon, vilje, dessuten er sporten karakteroppbyggende, en har kun seg selv å klandre for et nederlag, og seg selv å takke for en seier. Slik vil det også være i det daglige liv."

I den fyldige Aftenpost-artikkelen kunne man videre lese om oppmøtetid- og sted for Bøler IFs ukentlige skitreninger, samt en komplett terminliste. Og journalisten skrev:

"Vi støtter så varmt vi kan opp om herr Skogsets henstilling til foreldrene om å støtte opp om skisporten og Bøler Idrettsforening. Nå, mere enn noensinne, trenger ungdommen til friluftsliv og fysisk oppbygning av kroppen. Bøler Idrettsforening står ferdige til å ta i mot alle som ønsker veiledning og trening. Og de andre som ikke føler noe behov for sport og trening er like velkomne til foreningen, den har bruk for alle som er villige til å hjelpe til på en eller annen måte. Støtt opp om idretten, hvis formål er: En sunn sjel i et sunt legeme."

Skogset og friidrett

Kåre Skogset involverte seg også sterkt i friidretten. Han var trener og instruktør, og arrangerte friidrettsstevner og terrengløp. Skogsets sønn Torgeir var en meget talentfull friidrettsutøver, og han hadde verdensrekorden i diskos for 13-åringer. For å få best mulig utviklingsmuligheter meldte Torgeir seg inn i Tjalve i 1967. Også Kåre Skogset meldte seg inn i Tjalve, og påtok seg selvsagt ulike verv i denne storklubben. For å skaffe sin sønnn best mulig treningsmuligheter i nærmiljøet støpte den Skogset diskosringen som den dag i dag ligger i enden av Sørlijordet.



Skogset flyttet tilbake til Skjåk i 1986. Han var selvsagt glødende engasjert i friidrettsarbeidet for barn på Skjåk så lenge han levde. Han instruete barna, skrev i lokalavisene om idrett, reiste land og strand rundt på friidrettarrangementer, og var involvert i avviklingen av Holmenkollstafetten og Bislett Games.

Hedersmedalje

Kåre Skogset fikk Bøler IFs hedersmedalje i 1975. Han fikk overrakt blomster på festmiddagen arrangert av fotballgruppa i anledning klubbens 40-årsjubileum høsten 1998, hvor han holdt en tale. Skogset var den eneste sentrale Bøler IF-personen utenfor fotballgruppa som deltok på denne feiringen, som foregikk i Bøler samfunnshus.

Kåre Skogset døde i 2006. Han falt om på vei til et møte i idrettskretsen, "med støvlene på".